Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1461 (2015-2016)
Innlevert: 18.08.2016
Sendt: 18.08.2016
Besvart: 26.08.2016 av næringsminister Monica Mæland

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): 26. juli hadde adm.dir Cecilie Moholt et offensivt innlegg om digital kraftsamling i BT. Hun viste bl.a. til at Karsten Moholt AS' søknad til Innovasjon Norge om å automatisere produksjonsprosessen ble avvist.
Hvilke nye grep vil ministeren ta for å sikre at Innovasjon Norge støtter etablerte bedrifter i den digitale omstillingen?

Begrunnelse

Cecilie Moholt viser til at flere land øker satsing på utvikling av fremtidens produksjonsteknikker. Det skjer gjennom digitalisering, høyteknologisk infrastruktur og spesialisert opplæring. Den digitale utviklingen er eksponentiell. Norge har mange småbedrifter som har investert i industrimaskiner som står stille mellom kl. 16.00 og kl. 07.00, og de har begrensede ressurser til å tilegne seg kompetanse og investere i kostbar, ny og innovativ teknologi som kan øke konkurransekraften. Teknologikonsernet Kongsberg Gruppen har lansert ideen om et toppindustrisenter. Det samme har Arbeiderpartiet gjort i et representantforslag som skal behandles i Stortinget denne høsten. Målet er bl.a. å samle de beste digitale kompetansemiljøene for idespredning, testing og læring på tvers.
Norge er et lite land med et lite hjemmemarked, og det gjør utnyttelse av eksisterende teknologi vel så viktig som oppfinnelse av ny. Innovasjon i produksjonsprosesser er ofte vel så avgjørende for konkurransekraften som utvikling av nye produkter. Slik innovasjon åpner også ofte for nye forretningsmodeller. Selskaper som komplett.no, kolonial.no og Amazon.com lykkes fordi de utnytter teknologi til å levere tjenester effektivt.
Den norske arbeidslivsmodellen gjør oss vel posisjonert til å bli verdens beste til å utnytte de mulighetene ny teknologi gir for høyere produktivitet. Denne teknologien gir oss mulighet til å flytte produksjon tilbake til Norge.
Karsten Moholt AS forsøkte å få støtte fra Innovasjon Norge til et prosjekt med mål om å adoptere ny teknologi utviklet i utlandet for å automatisere verkstedet og øke konkurransekraften. Små serier og mye skreddersøm kjennetegner vestlandsbedrifter. Dette gjør automatisering krevende, men teknologien har kommet langt i andre land, og bedriften ser muligheter for et teknologisk løft. Søknaden ble avist med begrunnelse om at de ikke vil støtte prosjekter som vil prøve å anvende teknologi til å automatisere, men kun støtte prosjekter der bedrifter ville utvikle robot-teknologi for salg. I prosjektsøknaden til Karsten Moholt AS kom det også klart frem at de ville dele resultatene med andre bedrifter.
Det er viktig at Innovasjon Norge, som ett av våre viktigste omstillingsverktøy, har oppdatert kunnskap om innovasjonsdrivere, nye produksjonsmuligheter og kjennskap til både potensial og utfordringer til konkurranseutsatt sektor. Det er en kjensgjerning at det er lettere for etablerte bedrifter å genererer nye arbeidsplasser enn for oppstart-bedrifter. En etablert bedrift har både kunder og et markedsapparat. Vi trenger et virkemiddelapparat som støtter innovasjon i både etablerte bedrifter og gründere.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: I statsbudsjettet for 2016 bevilges det nærmere 2,4 mrd. kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert skattefradrag for skattefunnordningen. Det gir mer forskning og utvikling i næringslivet og grunnlag for nye produkter og tjenester som gir ny verdiskaping og vekst. Bevilgningene til Innovasjon Norges virkemidler over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er i denne perioden økt betydelig. I 2015 ble 70 pst. av Innovasjon Norges tildelinger av finansielle støtte og lån rettet mot det etablerte næringslivet. Dette viser at de etablerte bedriftene i stor grad nyter godt av midlene som tildeles gjennom Innovasjon Norge.
Regjeringen vurderer det generelt som hensiktsmessig med bredt innrettede programmer i virkemiddelapparatet uten tematiske begrensninger, med betydelig konkurranse om midlene. Dette skal bidra til at støtten går til de kvalitativt beste prosjektene, med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk effekt. Digitaliseringsprosjekter kan, på lik linje med andre typer prosjekter motta støtte fra Innovasjon Norges generelle, landsdekkende ordninger. Dette forutsetter at prosjektene møter de kriterier som er satt for de ulike ordningene og at prosjektene når opp i konkurransen om midlene.
Industrien gjennomgår grunnleggende endringer som følge av den raske og omfattende utviklingen av teknologi. Dette er en av grunnene til at Regjeringen har satt i gang arbeidet med en egen melding til Stortinget om industrien (industrimeldingen), hvor digitalisering og automatisering vil være viktige tema. Arbeidet vil se på i hvilken grad virksomheter, arbeidstakere og kompetansemiljøer er rustet til å håndtere og utnytte de endringene som vi ser og forventer vil komme innenfor teknologiutvikling, endrede markedsforhold og overgangen til en lavutslippsøkonomi. Industrimeldingen vil drøfte hvordan nærings- og innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet bør innrettes for å møte den teknologiske utviklingen, fremme god omstillingsevne, økt bærekraft og fortsatt høy konkurransekraft i norsk industri.
Regjeringen støtter også initiativet om et norsk toppindustrisenter, som skal fokusere på mulighetene som ligger i digitaliseringen i bredden av norsk næringsliv. Etter søknad har vi tildelt 300 000 kroner i støtte til forprosjektet som skal se nærmere på hvordan et toppindustrisenter bør innrettes, organiseres og finansieres.