Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1464 (2015-2016)
Innlevert: 18.08.2016
Sendt: 18.08.2016
Besvart: 26.08.2016 av kulturminister Linda C. Hofstad Helleland

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Den 18. desember 2015 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en forsterket strategi for hvordan steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Stortinget bad også regjeringen vurdere nye bevaringsprogram av samme type som "stavkirkeprogrammet».
Hvor langt har regjeringen kommet i strategiarbeidet, og når vil regjeringen komme tilbake til stortinget med en sak om bevaringsprogram?

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda C. Hofstad Helleland: Det er mange vakre kirkebygg i Norge. Fra mektige domkirker i større byer til små, hvite trekirker på mindre steder. Et fellestrekk er at det kan være utfordrende for kommuner å ha ansvaret for kirker som både er kulturminner og i daglig bruk som menighetskirker, og der vedlikeholdsetterslepet er betydelig. For de nær 1000 kirkene som regnes som kulturhistorisk viktige kirker, er etterslepet av ulike instanser beregnet til flere milliarder kroner.

Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA), Riksantikvaren og NIKU, kirkelige fellesråd og kommuner arbeider sammen for å styrke innsatsen og å sørge for kvalitet og kompetanse i kirkebyggforvaltningen. Årlige tilskudd fra Kulturdepartementet til KA, rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg med ramme på 750 mill. kroner i 2016, ulike tilskuddsordninger til middelalderanlegg på Klima- og miljødepartementets (KLD) og Riksantikvarens budsjetter er eksempler på tiltak som har vært virksomme i mange år. Etterspørselen under rentekompensasjonsordningen har vært begrenset hittil i år, men av erfaring vet vi at det kommer flest søknader mot slutten av året.

Stavkirkeprogrammet under KLD ble sluttført i 2015. Det er brukt mer enn 150 mill. kroner over 10 år på å istandsette og brannsikre de 28 stavkirkene vi har. Liknende programmer for andre kulturhistorisk verdifulle kirker vil fordre en betydelig kapitalinnsats. Av landets 1 628 kirker er 211 kirker oppført før 1650. 313 kirker er fra tiden 1650–1850. Også mange kirker bygget etter 1850 regnes som kulturhistorisk verdifulle.

Tros- og livssynspolitikken og de rettslige og økonomiske rammene for tros- og livssynsamfunnene, inklusive Den norske kirke, hører inn under Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet har nå påbegynt arbeidet med en ny og helhetlig lovgivning for alle tros- og livssynssamfunn, inklusive Den norske kirke. Under dette arbeidet vil de offentlige finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bli vurdert. Jeg viser i denne sammenheng til Stortingets anmodningsvedtak ved behandlingen av Innst. 111 L (2015–2016), der Stortinget ba regjeringen "komme tilbake til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling".

Nær alle kirkebygg eies av Den norske kirke (vedkommende kirkesokn). Ifølge kirkeloven har kommunene det økonomiske ansvaret for kirkebyggenes vedlikehold. Etter mitt syn bør strategier og tiltak for istandsetting og vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, inngå i vurderingen av de offentlige finansieringssystemene for tros- og livssynssamfunnene. Jeg ser derfor Stortingets anmodningsvedtak om kirkebygg som en viktig del av arbeidet med ny lovgivning og finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Jeg har som siktemål at et høringsforslag om ny lovgivning skal foreligge i 2017.