Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1474 (2015-2016)
Innlevert: 23.08.2016
Sendt: 23.08.2016
Besvart: 29.08.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): I forbindelse med opphevelsen av klassedelingstallene i 2003 fattet Stortinget et plenumsvedtak der: "Stortinget ber regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet..."
Hvilken oversikt har statsråden over oppfølgingen av dette vedtaket, og hvordan påser han at det følges opp rundt om i kommunene?

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det omtalte plenumsvedtaket som ble fattet av Stortinget i 2003, har etter instruks fra departementet blitt fulgt opp gjennom en årrekke av det statlige tilsynet (fylkesmennene).

I perioden 2004 til og med 2007 ble fylkesmannen gjennom embetsoppdraget pålagt særlig å rette oppmerksomheten mot at bestemmelsene i opplæringsloven § 8-2 om pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig gruppestørrelse ble overholdt, og at opphevingen av klassedelingstallet ikke ble brukt som sparetiltak. Etter 2008 er ikke dette spesifikt nevnt i embetsoppdragene da embetsoppdragene på det tidspunktet ble gjort mer generelle ved at fylkesmannen skulle ha mer fokus på å gjøre egne risikovurderinger for valg av tilsynstemaer utover det felles nasjonale tilsynet. Siden 2008 har gruppeorganisering/gruppestørrelse vært gjenstand for noen av fylkesmennenes egeninitierte tilsyn, til sammen 41 forskjellige tilsyn.

Det felles nasjonale tilsynet som går fra 2014 til 2017 er knyttet til elevenes utbytte av opplæringen. Gruppestørrelse og lærertetthet inngår som en del av tilsynet. Tilsynet består i utgangspunktet av tre tema:

1. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (herunder knyttet til vurdering av den enkelte elev).

2. Forvaltningskompetanse (saksbehandling knyttet til vurderingen av mangelfullt utbytte).

3. Skolebasert vurdering, noe skolene er rettsforpliktet til å følge opp (dvs. om opplæringen er egnet til å nå målene i læreplanverket – alle ting som kan spille inn for utbyttet av opplæringen, fra måten det undervises, organisering, gruppestørrelse osv.)

Denne innfallsvinkelen til tilsyn kan fange opp mye mer av hva som er viktig enn bare å se isolert på gruppestørrelsen.

Jeg understreker at opplæringsloven § 8-2 stiller krav om at elevene skal undervises i grupper som er pedagogisk forsvarlig. Det følger av lovforarbeidene at hva som er forsvarlig vil variere ut fra situasjonen, som for eksempel lærernes og elevenes forutsetninger, hva det undervises i, fysiske rammevilkår osv. Det krever et konkret skjønn for å ta stilling til dette. Både skolen og skoleeierne er rettslig forpliktet til å ha system og praksis som gjør at lovens krav følges. Det er dessuten en del av det statlige tilsynets ansvar å gripe inn dersom det kommer fram konkrete opplysninger som tilsier at loven brytes i denne sammenheng.