Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1478 (2015-2016)
Innlevert: 25.08.2016
Sendt: 25.08.2016
Besvart: 01.09.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Behovet for et nasjonalt løft for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden har gått igjen i alle de store helsesakene som Stortinget har behandlet de siste årene. Tidlig prehospital behandling og rask transport er livreddende og skadereduserende. Ansvaret for akuttmedisinske tjenester er delt mellom kommune og helseforetak og skaper utfordringer. Akuttutvalget sin utredning har flere gode forslag til tiltak.
Hva er begrunnelsen for at et så viktig område ikke blir lagt frem som en helhetlig melding til Stortinget?

Begrunnelse

I desember 2015 kom akuttutvalget med sin NOU 2015:17 - Først og fremst - Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus.

På statsrådens middag i våres var leder av akuttutvalget, Ann-Kristin Olsen invitert til å orientere om utredningen, og det var skapt en klar forventning om at den skulle følges opp med en melding i løpet av høsten. I primærhelsemelding, kvalitetsmeldingene, i Nasjonal helse- og sykehusplan og i andre saker har behovet for et løft i akuttkjeden gått igjen som en rød tråd. Legevakt og prehospitale tjenester beskrives ofte som akilleshælen i helsevesenet.

Akuttutvalget viser bl.a. til geografiske forskjeller og utfordringer med ulik tilgjengelighet til de akuttmedisinske forskjeller. Videre mener de det er god samfunnsøkonomi å møte akutt sykdom og skade tidligst mulig med høy fagkompetanse og en effektiv transport tjeneste. Beslutningsprosesser i kommuner og helseforetak er ofte lite koordinert. Rett dimensjonering av tjenesten er viktig og de anbefaler felles akuttmedisinske planer. De foreslår å styrke førstehjelpstiltak, styrke og profesjonalisere den medisinske nødmeldingstjenesten, styrke kapasitet og kompetanse i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus og etterlyser mer forskning på området, mer systematisk innhenting av data, et sammenhengende elektronisk dokumentasjonssystem, styrking av den nasjonale kompetansen og responstidskrav.

Det at akuttkjeden er så mangfoldig og at de foreslåtte tiltakene henger sammen taler for en helhetlig behandling skal vi nå målet om å styrke ett av helsevesenet svakeste områder og der det er stort potensial for livredning og skadereduksjon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Akuttutvalget ble nedsatt høsten 2013. Formålet med utredningen var å beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom og skade. Underveis i arbeidet (høsten 2014) avga Akuttutvalget en delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet. Delrapporten var et innspill til arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan og stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste.

Prehospitale tjenester er derfor omtalt både i Nasjonal helse- og sykehusplan og stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste, og dette er begrunnelsen for ikke å legge frem en egen stortingsmelding om temaet. I Nasjonal helse- og sykehusplan er ett av hovedmålene å styrke de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, og flere av Akuttutvalgets forslag er ivaretatt i sykehusplanen.

Jeg mener at forslagene i NOU 2015:17 bør sees i sammenheng med ovennevnte stortingsmeldinger og pågående arbeid på det prehospitale området, herunder arbeidet med utviklingsplaner i de regionale helseforetakene, forbedring av nødmeldetjenesten og utvikling av legevakttjenesten, blant annet gjennom implementering og oppfølging av akuttmedisinforskriften. Forslagene i NOUen vil bli vurdert og omtalt i Prop 1 S.