Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1488 (2015-2016)
Innlevert: 25.08.2016
Sendt: 26.08.2016
Besvart: 05.09.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): I Rendalen har det vært store tap denne sommeren grunnet ulv i et prioritert beiteområde, og årets situasjon for beitebrukerne vil umuliggjøre en langsiktig satsning på næringsaktivitet knyttet til beiting.
Vil statsråden gjennom forskrift endre praksis slik at det blir lettere å ta ut ulv som oppholder seg i prioriterte beiteområder også når det ikke er beitedyr i området?

Begrunnelse

Rendalen er et viktig beiteområde for småfe. Høsting av utmarksressurser gjennom beiting er en miljøvennlig og skånsom måte å produsere ren mat. For en kommune som Rendalen med store utmarksressurser er næringsaktivitet knyttet til bruk av utmark av avgjørende betydning. Det har over tid vært politisk uenighet mellom Senterpartiet og regjeringen om det er rett å reetablere en egen finskrussisk ulvestamme i Norge, men Stortinget har på tross av uenighet om hovedmål vært tydelige på at vi ønsker aktiv bruk av utmarka til beiting og at vi skal sikre forutsigbarhet for den enkelte næringsutøver.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Representanten Slagsvold Vedum ønsker at det skal bli lettere å ta ut ulv som oppholder seg i prioriterte beiteområder Det er regjeringen enig i og det har vi fulgt opp. Det er blitt lettere å ta ut ulv i prioriterte beiteområder i forkant av beitesesongen enn det var under forrige regjering. Det er også en lav terskel for å ta ut rovdyr i beiteprioriterte områder under beitesesongen. Dagens regjering ønsker forutsigbare rammer for beitebrukere. Det krever en forutsigbar rovviltpolitikk basert på Stortingets vedtak.
Gjeldende rovviltforskrift åpner for å ta ut rovdyr før skade er oppstått, når gitte vilkår er tilfredsstilt. Vi har benyttet det handlingsrommet forskriften gir for i større grad å åpne for uttak av rovdyr i prioriterte beiteområder i forkant av beitesesongen. Sammen med andre tiltak som høy beredskap i forvaltningen og en tydeligere soneforvaltning, har dette bidratt til lavere konfliktnivå i rovviltforvaltningen og historisk lave tap av husdyr på beite de siste tre årene. Det viser at det ikke er endringer i lover og forskrifter som er avgjørende, men regjeringens vilje til å finne gode løsninger innenfor de rammer som er lagt av Stortinget.
Situasjonen i Rendalen, som representanten Slagsvold Vedum refererer til, viser at det ikke er manglende fellingstillatelser som er hovedutfordringen. I dette tilfellet ble det i juli 2016 raskt gitt fellingstillatelse og rovviltforvaltningen iverksatte omfattende fellingsforsøk, der også Statens naturoppsyn har bistått med mannskap og sporhund. Det ble til og med forsøkt ekstraordinære virkemidler som drone og helikopter for å lokalisere ulven. En ulv ble felt i Rendalen i juli, men dette avklarte dessverre ikke situasjonen da nye ulveskader oppstod etter dette.
Jeg oppfatter at representanten Slagsvold Vedum nå ønsker at ulv skal felles umiddelbart i det de beveger seg inn i prioriterte beiteområder, uavhengig av om det foreligger et skadepotensial eller ikke. Som Vedum er kjent med, er det imidlertid ikke anledning til å fravike kravet om skadepotensial, verken etter naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen.
I politikken skal vi prioritere og finne løsninger også i saker hvor sterke interesser står mot hverandre. Rovviltområdet er et slikt felt. De brede rovviltforlikene har hatt som ambisjon å finne et felles grunnlag for ivaretakelse av det todelte målet. Det enstemmige rovviltforliket av 2011, som bygger på et forslag som representanten Slagsvold Vedum selv var med på å fremme, slår fast at Norge etter Bernkonvensjonen har en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur, herunder ulv. Dette faktum ligger også til grunn for Stortingets vedtak om ulveforvaltningen våren 2016. Styrken ved brede forlik i Stortinget er at de står seg og gir forutsigbarhet over flere stortingsperioder med ulike politiske flertall.