Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1545 (2015-2016)
Innlevert: 02.09.2016
Sendt: 05.09.2016
Besvart: 12.09.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Østfold, Buskerud, Vestfold og Akershus er av de fylkene som allerede har hatt forhandlingsmøter om fylkessammenslåing. Det fremgår av kommuneloven § 29 (3) at saksbehandlingsreglene i folkevalgte organer, herunder § 31 om møteoffentlighet, også gjelder «for andre folkevalgte organer», jf. § 29 (1). Etter min vurdering kan ikke slike forhandlinger mellom fylker (med politisk valgte forhandlingsutvalg) om ny fylkesstruktur og tilhørende forhandlingsdokumenter unntas offentlighet.
Hva er statsrådens vurdering?

Begrunnelse

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt svarer i Kommunal Rapport 6. juni d.å. (http://kommunal-rapport.no/bernt-svarer-kommunestruktur/2016/05/bernt-svarer-kan-ikke-lukke-forhandlinger-uten-eget-vedtak) at kommuner ikke kan lukke forhandlinger om kommunesammenslåing om ikke kommunestyrene eksplisitt har vedtatt at forhandlingsutvalgene skal ha lukkede møter:

SPØRSMÅL: Mange kommuner forhandler om avtaler om sammenslåing. Forhandlingene foregår ofte bak lukkete dører, men noen forhandlingsutvalg – som i hovedsak består av politikere fra de ulike kommunene – har også vært åpne. Er det hjemmel i lovverket for å lukke denne type politiske møter etter ditt syn?

Bernt svarer

Vi har ingen særlige regler i kommuneloven om slike forhandlingsutvalg. Slike utvalg må imidlertid ses som «andre folkevalgte organer» etter kommuneloven § 29 nr. 3, slik at lovens regler om sammensetning av og saksbehandling i folkevalgte organer gjelder, så langt ikke kommunestyret eller annet oppnevningsorgan har fastsatt noe annet.

Det betyr at møteprinsippet i § 30 nr. 1 gjelder: «Folkevalgte organer behandler sine saker … i møter» – med de unntak som er fastsatt i nr. 2 om adgang til fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. Og her vil enhver samling der folkevalgte møtes for å bli informert om og eventuelt diskutere saker som et ledd i saksbehandlingen, anses som «møter» i lovens forstand, også om andre – tilsatte i administrasjonen, andre folkevalgte eller andre privatpersoner eller representanter fra nabokommuner – deltar, og også om man kaller det for «seminar» eller liknende.

Hvis ikke kommunestyrene som har oppnevnt forhandlingsutvalget, har truffet særlig vedtak om at møtene i dette skal være lukket, vil utvalget bare kunne lukke møtene sine der ett av de særlige vilkårene i kommuneloven § 31 for lukking er til stede. Disse unntakene vil imidlertid være lite aktuelle her. De går i første rekke på saker der det vil komme fram opplysninger som er underlagt taushetsplikt, der sakens tema er en tilsatts tjenestemessige forhold, eller der særlige personvernhensyn tilsier det. I tillegg er det en unntaksadgang for saker der «hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det», men dette gjelder bare hvis det vil komme fram opplysninger som kunne vært unntatt fra innsyn etter offentlighetsloven om de hadde stått i et dokument. Dette unntaket tar særlig sikte på forhandlingssituasjoner der man ønsker å hindre at en forhandlingsmotpart får innsyn i forhandlingsstrategi og fortrolige opplysninger.

I vår sammenheng vil imidlertid ønsket om å skjerme mot innsyn i en forhandlingssituasjon ikke skyldes ønsket om å skjule sine kort for motparten, den eller de andre kommunene sitter jo i forhandlingsutvalget, men et ønske om å holde deler av prosessen skjult for egne velgere, for å unngå «politisk støy» som vanskeliggjør en sammenslåingsprosess. Og dette er ikke en lovlig begrunnelse for å treffe vedtak om lukking.

Kommunestyrene i de kommuner som forhandler, kan altså selv vedta at møtene i forhandlingsutvalget skal være lukket. Om det er legitimt og forstandig å stenge velgerne ute fra innsyn i disse prosessene, blir dermed en politisk vurdering.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg kan ikke ta stilling til den konkrete saken om forhandlingsmøtene mellom Østfold, Buskerud, Vestfold og Akershus, men kan si noe generelt om møteoffentlighetsreglene i folkevalgte organ og deres anvendelse på møter i forhandlingsutvalg. Synspunktene nedenfor er for øvrig tidligere meddelt både kommuner og fylkeskommuner. I tillegg er det på regjeringen.no publisert tolkningsuttalelser fra departementet, som gir uttrykk for at forhandlingsutvalg er omfattet av møteoffentlighetsreglene i kommuneloven.

Møtene i forhandlingsutvalg skal anses som møter i folkevalgte organ. Utvalgenes møter er dermed omfattet av reglene om møteoffentlighet i kommuneloven kapittel 6. Det innebærer at hovedregelen i § 31 nr. 1 gjelder. Den gir enhver rett til å være til stede i møter i folkevalgte organer, herunder møtene i forhandlingsutvalg.

Denne retten er ikke ubegrenset. Hvorvidt det foreligger en hjemmel til å lukke dørene, beror på en vurdering av hvilken sak utvalget har til behandling. Dersom utvalget for eksempel behandler en sak om en enkelt arbeidstakers tjenstlige forhold, eller saker hvor det foreligger taushetsplikt etter lov, har utvalget en rettslig plikt til å vedta at møtet skal lukkes, jf. kommuneloven § 31 nr. 2 og 3. Det kan også være at utvalget behandler saker hvor det foreligger tungtveiende offentlige interesser for at dørene lukkes. Da kan møtet lukkes etter § 31 nr. 5, men bare så lenge det vil komme frem opplysninger som kunne vært unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. Selv om møteoffentlighetsreglene gjelder, vil altså forhandlingsutvalg i noen tilfeller ved behandlingen av visse sakstyper, kunne ha hjemmel for å lukke møtet.

Forhandlingsutvalg er ikke nevnt som et av organene i § 29 første ledd. Etter kommuneloven § 29 nr. 3 kan da kommunestyret eller fylkestinget vedta at bestemmelsene om møteoffentlighet i kapittel 6 ikke kommer til anvendelse. Kommunestyre og fylkestinget kan i slike tilfeller gi egne regler om møteoffentlighet. Dersom det ikke er bestemt noe annet ved oppnevningen, kommer kommunelovens regler om møteoffentlighet til anvendelse, og da må det som nevnt ovenfor foreligge en hjemmel for å lukke møtet.

Adgangen til å vedta avvikende regler for visse folkevalgte organer, er blant annet begrunnet i at ikke alle saksbehandlingsreglene passer så godt for det aktuelle organet utfra deres mandat og kompetanse. Det kan for eksempel være aktuelt med unntak for et organ med særlig karakter av å være utrednings-, samarbeids- eller forhandlingsorgan eller ha utpreget forretningsmessige oppgaver.

De enkelte kommunestyrene eller fylkestingene må selv ta stilling til om forhandlingsutvalgene som oppnevnes i forbindelse med kommune- eller regionreformen skal være unntatt møteoffentlighetsreglene.