Per Olaf Lundteigen (Sp): Østfold, Buskerud, Vestfold og Akershus er av de fylkene som allerede har hatt forhandlingsmøter om fylkessammenslåing. Det fremgår av kommuneloven § 29 (3) at saksbehandlingsreglene i folkevalgte organer, herunder § 31 om møteoffentlighet, også gjelder «for andre folkevalgte organer», jf. § 29 (1). Etter min vurdering kan ikke slike forhandlinger mellom fylker (med politisk valgte forhandlingsutvalg) om ny fylkesstruktur og tilhørende forhandlingsdokumenter unntas offentlighet.
Hva er statsrådens vurdering?
Begrunnelse
Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt svarer i Kommunal Rapport 6. juni d.å. (http://kommunal-rapport.no/bernt-svarer-kommunestruktur/2016/05/bernt-svarer-kan-ikke-lukke-forhandlinger-uten-eget-vedtak) at kommuner ikke kan lukke forhandlinger om kommunesammenslåing om ikke kommunestyrene eksplisitt har vedtatt at forhandlingsutvalgene skal ha lukkede møter:
SPØRSMÅL: Mange kommuner forhandler om avtaler om sammenslåing. Forhandlingene foregår ofte bak lukkete dører, men noen forhandlingsutvalg – som i hovedsak består av politikere fra de ulike kommunene – har også vært åpne. Er det hjemmel i lovverket for å lukke denne type politiske møter etter ditt syn?
Bernt svarer
Vi har ingen særlige regler i kommuneloven om slike forhandlingsutvalg. Slike utvalg må imidlertid ses som «andre folkevalgte organer» etter kommuneloven § 29 nr. 3, slik at lovens regler om sammensetning av og saksbehandling i folkevalgte organer gjelder, så langt ikke kommunestyret eller annet oppnevningsorgan har fastsatt noe annet.
Det betyr at møteprinsippet i § 30 nr. 1 gjelder: «Folkevalgte organer behandler sine saker … i møter» – med de unntak som er fastsatt i nr. 2 om adgang til fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. Og her vil enhver samling der folkevalgte møtes for å bli informert om og eventuelt diskutere saker som et ledd i saksbehandlingen, anses som «møter» i lovens forstand, også om andre – tilsatte i administrasjonen, andre folkevalgte eller andre privatpersoner eller representanter fra nabokommuner – deltar, og også om man kaller det for «seminar» eller liknende.
Hvis ikke kommunestyrene som har oppnevnt forhandlingsutvalget, har truffet særlig vedtak om at møtene i dette skal være lukket, vil utvalget bare kunne lukke møtene sine der ett av de særlige vilkårene i kommuneloven § 31 for lukking er til stede. Disse unntakene vil imidlertid være lite aktuelle her. De går i første rekke på saker der det vil komme fram opplysninger som er underlagt taushetsplikt, der sakens tema er en tilsatts tjenestemessige forhold, eller der særlige personvernhensyn tilsier det. I tillegg er det en unntaksadgang for saker der «hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det», men dette gjelder bare hvis det vil komme fram opplysninger som kunne vært unntatt fra innsyn etter offentlighetsloven om de hadde stått i et dokument. Dette unntaket tar særlig sikte på forhandlingssituasjoner der man ønsker å hindre at en forhandlingsmotpart får innsyn i forhandlingsstrategi og fortrolige opplysninger.
I vår sammenheng vil imidlertid ønsket om å skjerme mot innsyn i en forhandlingssituasjon ikke skyldes ønsket om å skjule sine kort for motparten, den eller de andre kommunene sitter jo i forhandlingsutvalget, men et ønske om å holde deler av prosessen skjult for egne velgere, for å unngå «politisk støy» som vanskeliggjør en sammenslåingsprosess. Og dette er ikke en lovlig begrunnelse for å treffe vedtak om lukking.
Kommunestyrene i de kommuner som forhandler, kan altså selv vedta at møtene i forhandlingsutvalget skal være lukket. Om det er legitimt og forstandig å stenge velgerne ute fra innsyn i disse prosessene, blir dermed en politisk vurdering.