Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1550 (2015-2016)
Innlevert: 05.09.2016
Sendt: 06.09.2016
Besvart: 12.09.2016 av olje- og energiminister Tord Lien

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hva vil statsråden foreta seg for å unngå forsinkelser på utbygginga av sentralnettslinja fra Skillemoen til Skaidi, og for å sikre snarlig beslutning om og utbygging av sentralnettslinje fra Skaidi til Varangerbotn?

Begrunnelse

Av hensyn til forsyningssikkerhet og mulig ny næringsvirksomhet er det behov for å bygge ny sentralnettslinje fra vest til øst i Finnmark. I september 2014 vedtok styret i Statnett at det skulle bygges ny sentralnettslinje fra Balsfjord til Skaidi. I sommer har imidlertid Statnett varslet at de vil vente med beslutning av oppstart på den siste biten mellom Skillemoen og Skaidi, noe som har skapt stor bekymring for framdriften i prosjektet.
I tillegg drar beslutning om oppgradering av strekningen Skaidi-Varangerbotn ut i tid. Statnett har ennå ikke tatt en beslutning om hvordan utbygging av denne strekningen skal skje; seks år etter at utbygging av sentralnettslinjen mellom Skaidi og Varangerbotn ble forhåndsmeldt til NVE.
Det er også kommet signaler om at Statnett vil satse mer på såkalt systemvern som en mer omfattende og permanent ordning i nord. Dette innebærer at man kobler ut strøm til storforbrukere/industri for å hindre at sentralnettet bryter sammen. Med tanke på beredskap, forutsigbarhet for næringslivet og realisering av nordområdepolitikken må dette kunne sies å være et svært dårlig alternativ til utbygging av sentralnettet. Det er derfor også vesentlig å få bragt på det rene om regjeringen vil akseptere dette.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Olje- og energidepartementet ga i april 2015 Statnett konsesjon til å bygge en ny 420 kV-ledning fra Balsfjord i Troms til Skaidi i Finnmark. Sommeren 2016 besluttet Statnett oppstart av Balsfjord-Skaidi. Foretaket opplyste at utbyggingen av de ulike delstrekningene av hensyn til HMS vil skje trinnvis, noe som medfører at samlet utbyggingsperiode strekkes noe ut i tid. Statnett ventet samtidig med beslutning om oppstart mellom Skillemoen og Skaidi. Dette skyldes primært forventet utvikling i kraftforbruket i området. Statnett har opplyst til departementet at foretaket vil ta stilling til denne delstrekningen senest 1-2 år fram i tid, og at en beslutning kan tas raskere dersom ny informasjon om forbruksutviklingen tilsier dette. Statnett legger opp til at videreføringen av strekningen skal tilpasses behovsutviklingen.
Regjeringen er opptatt av en sikker strømforsyning i nord som i hele landet for øvrig, og at strømnettet utvikles på en samfunnsmessig rasjonell måte. Det skal investeres betydelig i vår infrastruktur for strømnett i årene fremover, og det er viktig at nettselskapene, herunder Statnett, står for en kostnadseffektiv og rasjonell nettutvikling.
Forhold som påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i et prosjekt kan endre seg etter at konsesjon er gitt. I tilfeller hvor det er påviselig usikkerhet knyttet til behovet, kan fleksible nettløsninger redusere risikoen for feilinvesteringer. En mulighet kan være at nettløsninger bygges ut trinnvis, i takt med behovsutviklingen. Jeg mener det er fornuftig at Statnett tilpasser sine investeringsbeslutninger til behovsutviklingen.
Statnett meldte i juni 2010 en ny 420 kV ledning fra Skaidi til Varangerbotn. I oktober 2014 konkluderte foretaket at det ennå ikke er grunnlag for å søke om konsesjon til ledningen. Ledningen skulle bli vurdert i en samlet plan for fremtidig nettutvikling i nord. Statnett redegjorde i nettutviklingsplanen for 2015 at behovet for videre utvikling av nettet i nord er avhengig av endringer i forbruk og produksjon, og at utviklingen er usikker. Statnett har nå opplyst om at foretaket ikke har tilstrekkelig grunnlag til å fatte konseptvalg for nettsystemet i dette området.
Utbygging av transmisjonsnett er forbundet med store investeringskostnader og negative konsekvenser for natur og miljø i tillegg til andre arealinteresser. Det er nettkundene som betaler for investeringene i kraftnettet. Det er viktig at forutsetningene for at et tiltak er nødvendig belyses godt og at det redegjøres for hvilke faktorer som kan påvirke behovet over tid. Behov skal være dokumentert, og det skal komme klart fram hvilke behov som er prosjektutløsende, samt hvilke krav et tiltak må oppfylle for å svare på behovet på en tilfredsstillende måte. Det er Statnetts ansvar å utrede og vurdere hvorvidt det er et tilstrekkelig grunnlag for at det kan ta konseptvalg. Jeg legger vekt på at det også skal være sikker strømforsyning i vår nordligste landsdel. Dette vil også ligge til grunn i behandlingen av eventuelle konsesjonssøknader og konseptvalgutredninger.