Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1558 (2015-2016)
Innlevert: 06.09.2016
Sendt: 07.09.2016
Besvart: 15.09.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Etter skolestart rapporteres det om konsekvensene av innføringen av nytt regelverk for fravær i videregående skole. Elever uten behov for medisinsk behandling strømmer til fastlegene for å få legeerklæringer for sykdom som ikke krever behandling.
Hvilke prosesser har departementet gjennomført med berørte parter som allmennlegene, helsesøstre og sykepleierforbundet, og på hvilken måte har statsråden fulgt opp komiteens flertall som påpeker behovet for mer myndighet og utøvelse av skjønn tillagt den enkelt skole?

Begrunnelse

Stortinget gjorde i juni 2016 følgende vedtak:

"Stortinget ber regjeringen oppheve forskriften om en fraværsgrense på ti prosent i enkeltfag i videregående opplæring og i dialog med sektoren utarbeide et nytt regelverk for fravær."

Den nye forskriften om fravær fører til at legene får mindre tid til å ta seg av pasienter som trenger medisinsk behandling. Det er også leger som avviser elever som ønsker legeerklæringer eller hybelelever som har fastlege i en annen kommune.

Elevene ønsker å dokumentere sitt fravær fra dag en for ikke å risikere å stå med vitnemål med udokumentert fravær.

Dagens regelverk er uklart og skaper ulik praksis og ulik behandling av elevenes fravær. Samtidig er det uheldig at forskriftsendringen er effektuert når stortingsflertallet uttrykkelig har bedt regjeringen om å oppheve forskriften og erstatte den i tråd med flertallsmerknaden.

I Stortingets innstilling ble statsråden bedt om å gå i dialog med sektoren, skrote 10 % fraværsgrense og utforme forslag til nytt regelverk.



Flertallet i komiteen skriver også at:

"Flertallet frykter at de mange og detaljerte bestemmelsene med unntaksordninger og spesialbestemmelser vil gi mye ekstra byråkrati i skolene.

Flertallet mener mer myndighet og skjønn med fordel kan tillegges den enkelte skole. Tillit og delegering reduserer byråkrati og kontrollsystemer og gir rom for fornuftig gjennomføring på den enkelte skole."

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Elever i videregående opplæring har i utgangspunktet en plikt til å møte opp til opplæringen. Fra og med skoleåret 2016–2017 gjelder det også en fraværsgrense. Hvis en elev har mer enn ti prosent udokumentert fravær i timene i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke kunne få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

Det er viktig å understreke at ti prosent er en grense for hvor mye elevene kan være borte uten å skaffe dokumentasjon. Fraværsgrensen gjør det med andre ord ikke nødvendig å skaffe dokumentasjon på fraværet, heller ikke på sykefravær, dersom man ikke overstiger grensen på ti prosent.

Stortinget ba i juni om en oppheving av fraværsgrensen i videregående skole slik grensen da var utformet. Regjeringen ble bedt om å utarbeide et nytt regelverk i dialog med sektor. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mente blant annet at mer myndighet og skjønn med fordel kunne tillegges den enkelte skole. I gjeldende regelverk er derfor en grense på ti prosent udokumentert fravær supplert med en skjønnsbestemmelse. Skjønnsbestemmelsen kan for eksempel brukes dersom en elev har en vanskelig hjemmesituasjon. Skjønnet er lagt til rektor. Dersom rektor mener at fraværsårsaken gjør det klart urimelig at grensen på ti prosent skal gjelde, kan eleven likevel få karakter hvis det udokumenterte fraværet i faget ikke er høyere enn femten prosent. Denne løsningen ble utarbeidet i dialog med organisasjonene i sektor før den ble fastsatt.

Jeg mener allmennlegene og helsesøstrene ikke er gitt nye oppgaver i forbindelse med de nye fraværsreglene. Det har likevel oppstått enkelte spørsmål i forbindelse med innføringen av fraværsgrensen, og både Landsgruppen av helsesøstre i Norsk sykepleierforbund og Den norske legeforening har deltatt på møter i Kunnskapsdepartementet for å få informasjon om og diskutere de nye reglene. Det er viktig at fraværsgrensen ikke får utilsiktede, uheldige konsekvenser, og jeg er opptatt av å ha en god dialog med helsevesenet også fremover. Jeg har derfor avtalt et nytt møte med Den norske legeforening senere i år, når fraværsgrensen har vært praktisert noe lenger av skolene.

Jeg er ikke enig i at det fastsatte regelverket er uklart. Det er naturlig at det oppstår enkelte spørsmål når det skal tas i bruk nye regler, og jeg har derfor lagt vekt på at rundskriv og annet veiledningsmateriale skulle være tilgjengelig så tidlig som mulig. Det er viktig at elevene opplever at de blir behandlet likt uavhengig av hvor i landet de bor og hvilken skole de går på.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ga i juni også uttrykk for at et nytt regelverk for fravær burde ledsages av følgeforskning og evalueres nøye etter tre år. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å etablere en slik følgeevaluering. Direktoratet er også bedt om å utrede og vurdere en nærmere plikt for skolene til å følge opp elever med høyt fravær. Det vil i tillegg bli nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra organisasjonene som skal lage en veileder for hvordan skolene kan jobbe best mulig for å øke elevenes tilstedeværelse.