Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1562 (2015-2016)
Innlevert: 07.09.2016
Sendt: 08.09.2016
Besvart: 14.09.2016 av fiskeriminister Per Sandberg

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Det er ønskelig med økt videreforedling av fiskeråstoffer i Norge. Hordafor omgjør biprodukt fra oppdrett til ressurs og lager proteinkonsentrat av restråstoff fra havbruk og fiske. Et bærekraftig eksportprodukt. Det ulogiske er at fiskeolje, fiskemel og biogassubstrat har 0 % toll inn til EU mens proteinkonsentrat skal ha 9,7 % toll.
Hva vil ministeren gjøre for å stimulere til mer bærekraftig sirkulær økonomi, motvirke konkurransevridning og redusere handelsbarrierer?

Begrunnelse

Hordafor er et biproduktselskap i Austevoll. De står for en bærekraftig produksjon som gjør avfall fra en næring om til ressurs i en annen næring. Et godt eksempel på sirkulær økonomi.

Ved å håndtere biprodukt fra oppdrett, har de gjort avfall til ressurs og skaper verdier av hele fisken. Norge eksporterer proteiningredienser til fôr både fra fiskeri og oppdrett.

Mens fiskeolje, laksolje, fiskemjøl, laksemjøl og biogassubstrat har 0 % toll inn i EU, så mener EU sine tollmyndigheter at proteinkonsentrat (FPC) skal ha 9.7 % toll. Hordafor har problemer med å forstå hvorfor FPC ikke blir behandlet likt med de andre "nye" produkter fra havbruk som laksemel og laksolje. De er blitt definert sammen med mer avanserte foredlede produkter (tilskudds fôr 23.09).

De forstår heller ikke hvorfor fiskemel fra pelagisk næring skal ha 0 % toll og FPC fra havbruk 9.7 % toll.

EU er ikke tjent med dette. De trenger rimelige råvarer til fôrproduksjon og for Norge er det positivt med mer eksport.

Det hadde derfor vært hensiktsmessig å få på plass tollfritak for hele denne produktgruppen.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Jeg vil takke stortingsrepresentant Grung for spørsmålet om videreforedling av fiskeråstoff i Norge. Arbeidet med å øke videreforedling av fiskerråstoff og stimulering av den sirkulære økonomien favner flere tiltak og strategier. Vi har en rekke generelle ordninger som er rettet mot hele bredden av næringslivet, som for eksempel som Etablerertilskuddet, Skattefunn og BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena). Disse kan brukes av gründere og andre aktører innenfor sirkulærøkonomien. Her vil vi kontinuerlig kartlegge hvordan nye aktører bruker ordningene i virkemiddelapparatet og vurdere hvilke virkemidler som er best egnet. Regjeringen skal også legge fram en bioøkonomistrategi høsten 2016.

Regjeringen har i Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri understreket at vi ønsker god ivaretakelse av all fangst og restråstoff. Regjeringen har fått i oppgave av Stortinget å utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og insentivordning for ilandføring av hele fisken. Arbeidet med strategien er godt i gang og jeg har blant annet fått mange nyttige innspill, også av Hordafôr, på et eget innspillsmøte under Norfishing i Trondheim i august.

Jeg vil i arbeidet med strategien se på alle mulige tiltak som kan bidra til økt ilandføring og verdiskaping av restråstoff, herunder også spørsmål knyttet til markedsadgang og handelsbarrierer.

Stortingsrepresentanten viser til et eksempel på utfordringene næringen kan møte, både når det gjelder tollsatser og tollklassifisering. Her vil jeg påpeke at norske myndigheter følger internasjonale konvensjoner når det gjelder eventuelle endringer av tollklassifisering og at både EUs tolltariff (Den Kombinerte Nomenklatur) og Norges tolltariff begge er basert på den samme nomenklaturen som inngår i den internasjonale konvensjonen om Det Harmoniserte System. Det betyr også at klassifisering av det nevnte produkt vil være den samme i Norge og i EU.