Ruth Grung (A): Å ta vare på hele fisken er god utnytting av marine ressurser. Det er bærekraftig, lønnsomt og god samfunnsøkonomi. Hordafor har utviklet teknologi, logistikk for ensilering ombord i fiskebåter og markedet skriker etter produktene, men fiskebåtene har for liten lagringsplass. Fra 2014 har de installert ensileringsanlegg på fem båter.
Hvordan kan ministeren i samarbeid med fiskerinæringen og resten av verdikjeden bidra til å få fortgang i ilandføring av restråstoff?
Begrunnelse
Hordafor har i over 30 år arbeidet med å få ensilering om bord i fiskefartøy. De bruker erfaringene fra ensilering på land, og flyttet konseptet om bord i fiskebåter for å håndtere uutnyttede marine ressurser som kan sikre norsk oppdrettsnæring videre bærekraftig vekst.
Hordafor har samarbeid med mange små og store fiskemottak. I 2010 kjøpte de 1500 tonn restråstoff fra hvitfisk og det er forventet at de i 2016 skal håndtere 40 000 tonn. Det er store tall, men det store volumet er det som blir kastet over bord, eller ufisk.
Fra 2014 har Hordafor installert ensilering anlegg om bord i 4 fiskebåter og den 5 er på gang.
Rederiene gir positive tilbakemeldinger. Lave investeringer, ingen ekstra lønnskostnader, bedre lønnsomhet og en bidrar til et bærekraftig fiskeri, men de mangler lagringskapasitet.
Færøyene tilbyr høyere kvoter som kompensasjon for de som tar biprodukt med seg til lands. Andre alternativer som kan vurderes er:
gunstige finansieringsordninger for å tilpasse fiskeflåten til å ta hele fangsten til lands,
-redusere det høye kravet til innovasjonsnivå i MTO,
-skattefritak på inntekten fra restråstoffet
- fordelingskvoter for de som tar vare på restråstoffet
- se på regelverket