Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1564 (2015-2016)
Innlevert: 07.09.2016
Sendt: 08.09.2016
Besvart: 15.09.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Viser til spørsmål av 30.8.2016, om såkalt "jomfrutesting" i norsk helsevesen. Svaret av 6.92016, sak 15:1510, gir ikke svar på de spørsmål jeg har stilt. Men i innlegg i medier bekrefter ministeren at dette forekommer i Norge.
Hvor lenge har statsråden kjent til denne praksisen, hvilke tiltak er satt i verk for at den stoppes, forebygges, hva er omfanget, har tilsynsmyndighetene behandlet slike saker og hvilke reaksjoner har tilsynsmyndighetene i så fall satt i verk?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten viser til oversendte jeg 6. september 2016 mitt svar på representantens forrige spørsmål i saken. Bakgrunnen er mediesaker om at unge jenter eller deres pårørende har etterspurt underlivsundersøkelser for å bekrefte at de er jomfru. Leger har også stått fram i mediene og fortalt at de blir kontaktet av jenter som ønsker slike undersøkelser.

Jeg ser ingen grunn til å trekke disse historiene i tvil. Ut fra enkelthistoriene som har kommet fram, ser det ut til at det har funnet sted hos enkelte leger og ikke på sykehus.

Helsepersonell skal ut fra sine faglige kvalifikasjoner vite at underlivsundersøkelse av den såkalte jomfruhinnen ikke vil kunne bekrefte eller avkrefte om en jente eller kvinne har hatt samleie. Dersom helsepersonell til tross for dette foretar slik undersøkelse med et slik formål, vil dette etter departementets oppfatning være i strid med helsepersonellovens forsvarlighetsplikt og dermed et brudd på lovbestemmelsen, jf. nærmere om dette nedenfor.

Jeg har merket meg at lederen for Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, er like tydelig som meg på at dette er et overgrep og at det ikke skal forekomme. Det er jeg tilfreds med. Jeg vil imidlertid invitere Legeforeningen og Landsgruppen av helsesøstre, Norsk sykepleierforbund, til et møte for å diskutere denne saken og hvordan vi kan bidra til holdningsendringer blant helsepersonell og befolkningen for øvrig når det gjelder denne problemstillingen. Departementet vil også utarbeide et rundskriv hvor gjeldende regelverk tydeliggjøres overfor helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell.

Helsepersonelloven regulerer leger og annet helsepersonells yrkesutøvelse. Loven inneholder ingen bestemmelse som eksplisitt forbyr leger å utføre undersøkelser som mangler medisinsk begrunnelse. Jeg viser imidlertid til lovens formålsbestemmelse i § 1 hvor det fremgår at loven blant annet skal bidra til tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Av lovens § 4 fremgår videre at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Som nevnt innledningsvis vil underlivsundersøkelse av den såkalte jomfruhinnen for å bekrefte eller avkrefte om en jente eller kvinne har hatt samleie, etter departementets oppfatning være i strid med helsepersonellovens forsvarlighetsplikt og vil dermed et brudd på lovbestemmelsen. Undersøkelser for å kontrollere unge kvinners seksualliv og privatliv strider også mot kravet om at helsepersonell skal opptre omsorgsfullt.

Denne saken illustrerer en utbredt misforståelse om at jenter har en jomfruhinne som dekker skjeden. Det som kalles jomfruhinne er ikke en hel hinne, men en elastisk hudfold (hymenalfolden). Hos et mindretall av kvinner kan hudfolden få en rift som gir blødning ved første samleie. Hos de fleste gir ikke første samleie noen synlig skade på hudfolden. Det er derfor ikke mulig å bekrefte eller avkrefte hvorvidt noen har hatt samleie ved å gjennomføre en underlivsundersøkelse av hudfolden og omkringliggende vev. Dette gjelder ikke bare for voksne og jenter som har kommet i puberteten. Det gjelder også i stor grad små jenter under pubertetsalder. Normalvariasjonen er stor og det er også mulig å skade den såkalte jomfruhinnen ved uhell, lek, bruk av tampong og en rekke andre måter enn vaginalt samleie.

Helsepersonell skal ut fra sine faglige kvalifikasjoner vite at underlivsundersøkelse av den såkalte jomfruhinnen ikke vil kunne bekrefte eller avkrefte om en jente eller kvinne har hatt samleie. Slik departementet vurderer det vil derfor en slik undersøkelse med et slikt formål være i strid med helsepersonellovens forsvarlighetsplikt.

I den grad helsepersonell også utferdiger attest etter å ha gjennomført slik undersøkelse, vil dette av samme grunner også være i strid med helsepersonellovens § 15 om at helsepersonell som utsteder attester skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attester skal med andre ord være faglig korrekte. Som nevnt er det ikke mulig å bekrefte eller avkrefte hvorvidt noen har hatt samleie gjennom å vurdere den såkalte jomfruhinnens utseende ved en underlivsundersøkelse.

Representanten stiller også spørsmål om omfanget av denne type undersøkelser i den norske helsetjenesten. Det er av ulike grunner vanskelig å si noe sikkert om omfanget av denne praksisen. Som følge av representantens spørsmål har jeg vært i kontakt med tilsynsmyndighetene. Tilbakemeldinger derfra tyder på at tilsynsmyndighetene ikke har hatt til behandling tilsynssaker mot leger eller annet helsepersonell for å ha tilbudt eller utført denne type undersøkelser. Jeg er i tvil om vil være mulig å kunne fastslå det eksakte omfanget gjennom ytterligere undersøkelser eller kartlegging. Som jeg tidligere har påpekt forventer jeg at tilsynsmyndighetene foretar en vurdering opp mot helsepersonelloven dersom de blir kjent med saker om helsepersonell som tilbyr eller utfører denne type undersøkelser. Selv om hver sak vil måtte vurderes konkret er det generelt slik at brudd på helsepersonelloven kan medføre administrativ reaksjon overfor helsepersonellet i form av advarsel eller tilbakekall av autorisasjon.

Jeg vil nå se på ulike tiltak for å få slutt på denne praksisen. Et av dem er å diskutere problemstillingen med legene og helsesøstrene. Et annet er utarbeidelse av et rundskriv hvor regelverket tydeliggjøres. Målet med begge deler er å heve kunnskapen og bevisstheten om dette både blant helsepersonell og i befolkningen for øvrig. Dette er imidlertid en utfordring som ikke kan løses av helsetjenesten alene. Som jeg viste til i mitt svar til representanten av 6. september 2016 ble nåværende handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) lansert i februar 2013. Regjeringen jobber for tiden med en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som skal legges frem denne vinteren. Forhold knyttet til alvorlige begrensninger av unges frihet og streng sosial kontroll vil også være tema i denne planen. Dersom jenter føler seg presset til å gjennomføre undersøkelser for å bekrefte at hun fortsatt er jomfru, innebærer dette en alvorlig begrensning av unges frihet og en uakseptabel form for sosial kontroll.

Jeg mener at dagens regelverk er tilstrekkelig til å reagere overfor leger eller annet helsepersonell som tilbyr eller utfører denne type undersøkelser. Hvis vi ved lov skal innføre eksplisitte forbud mot nærmere bestemte handlinger som vi mener er krenkende, kan dette oppfattes som at andre krenkende handlinger er lovlige helt til også disse forbys ved lov. Derfor bør vi ikke begynne med en ny praksis der alt leger ikke skal gjøre i møte med pasienten er listet opp i lov eller forskrift, men bygge på de generelle og gode reglene som er i helsepersonell loven, og de verdiene, etikken og god faglig praksis som den norske helsetjenesten skal være styrt av. I stedet stiller vi tydelige krav til dem om at de skal utøve yrket sitt på en forsvarlig og omsorgsfull måte. Underlivsundersøkelse av unge jenter i den hensikt å bekrefte om hun fortsatt er jomfru strider mot alt den norske helsetjenesten er og alt den norske helsetjenesten skal være. Slik undersøkelse er ikke helsehjelp. Det er ikke forsvarlig og det er ikke omsorgsfullt. Det er derimot en krenkelse av unge norske jenter.