Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1583 (2015-2016)
Innlevert: 09.09.2016
Sendt: 12.09.2016
Besvart: 19.09.2016 av fiskeriminister Per Sandberg

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hva er forholdet mellom fangst og eksport av torsk, iberegnet import og innenlandskonsum?

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Fiskeriforvaltningens overordnede målsetting er å legge til rette for en forsvarlig fiskeripolitikk med langsiktighet, lønnsomhet og bærekraftig høsting av levende marine ressurser som grunnleggende fundament. Ressurskontroll er en av grunnpilarene i dette. Vi fisker på bestander som deles med andre land, og det er viktig at alle nasjoner begrenser sin fangst til de nasjonale kvoter de er tildelt.

Forvaltningen jobber hele tiden for å sikre at vi registrerer riktig uttak av våre felles ressurser. Fangststatistikk er basert på landings- og sluttseddelsystemet vårt, og det er krav om veiing og samtidig underskrift ved føring av landings- og sluttseddel. Nøyaktig veiing er viktig for å sikre at fisker får oppgjør for, og kjøper betaler for, den fisken som omsettes. Dette er også sentralt for å sikre like konkurransevilkår mellom kjøperne av fisk. Fiskeristatistikken er også avgjørende for havforskernes beregning av de enkelte fiskebestanders størrelse, og dermed for deres råd om hvor mye som bør fiskes de kommende år. Den nye landings- og sluttseddelforskriften er ment å styrke ressurskontrollen på to områder. Den skal bidra til å sikre mer korrekt registrering av høstet kvantum. I tillegg ønsker myndighetene å få flere kontrollpunkter lenger ut i verdikjeden for å få et mer helhetlig og korrekt bilde av ressursuttaket. Ved å innføre flere veie- eller målepunkter gjennom verdikjeden forebygger man at ulovlig omsatt fisk kommer inn i verdikjeden etter at den opprinnelige innveiingen av fangsten er foretatt ved landing.

Når det gjelder forholdet mellom fangst og eksport av torsk, iberegnet import og innenlandskonsum er det i utgangspunktet vanskelig å direkte sammenligne tall fra de ulike statistikkene. Man kan dermed ikke si at eksport av torsk, iberegnet import og innenlandskonsum kan spores direkte tilbake til fangststatistikken.

Eksportstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker tall som innrapporteres fra tolletaten. Man kan imidlertid ikke uten videre bruke tall fra utenriksstatistikken til SSB og koble disse med landingstall fra Fiskeridirektoratet. Den viktigste årsaken til dette er utfordringen i å benytte korrekte utbyttefaktorer. For eksempel består eksporten av torsk av

mange forskjellige produktkategorier av fisk som er behandlet på ulike måter, f.eks. tørrfisk, klippfisk, saltfisk, fileter osv. Hvis vi skal måle omfanget (samlet vekt) av denne eksporten opp mot det som er fisket av norske eller utenlandske fiskere og landet i Norge, må vi regne saltfisk, klippfisk, tørrfisk tilbake til hva disse produktene ville veid i levende rund vekt. Å finne riktig utbyttefaktor, spesielt for saltfisk, tørrfisk og klippfisk, er vanskelig. Erfaringsmessig varierer disse utbyttefaktorene temmelig kraftig avhengig av produksjonsmetode, og hvor lenge fisken lagres før den eksporteres og dermed registreres i eksportstatistikken. Videre kan det være år med lageroppbygging eller lagernedbygging (som en ikke har statistikk på) som også vil vanskeliggjøre en sammenligning. Det er heller ikke krav om veiing og samtidig underskrift ved deklarering av eksport, slik det er i fangststatistikken.

I sum vil variasjonen kunne være så stor at det blir lite meningsfullt å se på eksportstatistikk, import og innenlands konsum og sammenligne dette med fangststatistikken. De mest korrekte data for hvor mye ressurser som er hentet opp fra havet vil fortsatt være fra landingsstatistikken, i det fisken overdras til kjøperen, ikke fra eksportstatistikken. I følge fangststatistikken til Fiskeridirektoratet ble det landet 470 229 tonn torsk i 2013, 470 416 tonn i 2014 og 420 236 tonn i 2015.