Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1591 (2015-2016)
Innlevert: 13.09.2016
Sendt: 13.09.2016
Besvart: 19.09.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Randaberg Kommune mottok brev 22.08.2016 fra Statens Vegvesen et forhåndsvarsel om ekspropriasjonsvedtak i forbindelse med lagring av steinmasse fra Rogfast i deres kommune. Meg bekjent er dette ny praksis.
Hvordan begrunner statsråden endret praksis, og kan kommuner i hele landet vente seg lignende behandling fra Statens Vegvesen?

Begrunnelse

I brevet skriver statens vegvesen at «Ekspropriasjonen vil omfatte rett til a deponere masser på land og i sjø, samt nødvendig adkomst til og fra deponiområdet. Videre vil ekspropriasjonen omfatte eiendomsrett til de arealer hvor det blir deponert masser, samt nødvendig adkomst.» Meg bekjent er det ny praksis at staten eksproprierer eiendom med formål å utvikle eiendommen med masser, tjene penger ved salg av denne og deretter redusere kostnadene på et veiprosjekt. Kommunen hindrer heller ikke selve veiutbyggingen, men gir tvert om staten full tilgang til eiendommen under byggeperioden. Normalen er at kommunen, og evt. andre grunneiere, gir tomten til disposisjon til fylling av steinmasse mot at en får disponere tomten i etterkant. Denne praksisen er i tråd med lovverket. En endring i praksis fra Statens Vegvesen vil endre kommuners spillerom ved lignende utbygginger og komplisere flere forhold rundt Rogfast og fremtidige prosjekter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Prosjektet E39 Rogfast genererer et stort overskudd av tunnelmasser. I samarbeid med de tre berørte kommunene Randaberg, Kvitsøy og Bokn har Statens vegvesen utarbeidet reguleringsplaner for tre store massedeponier i nær tilknytning til tunnelmunningene. Disse reguleringsplanene er nå godkjent av kommunene.
I Randaberg kommune er det regulert et utfyllingsareal på om lag 120 dekar. Reguleringsformålet er næring. Statens vegvesen har anslått verdien av det utfylte arealet til å ligge i størrelsesorden 3-400 mill. kr. En stor del av arealets verdi blir en direkte følge av at massene blir deponert. Statens vegvesen mener at verdiøkningen som de deponerte massene representerer, skal tilbakeføres til vegprosjektet. Det vil medføre at nettokostnadene til prosjektet blir redusert, og verdiøkningen kommer samfunnet og brukerne av vegen til gode.
Statens vegvesen har ikke som mål å drive eiendomsutvikling ut over å deponere massene. Men Statens vegvesen mener at den beste strategien for å realisere verdien er å erverve eiendomsretten.
Det er ikke noe nytt at Statens vegvesen sikrer seg areal til deponiområder. Det som er spesielt i denne saken, er at deponeringen av masser medfører en relativt stor verdiøkning.
Statens vegvesen bør derfor sikre at verdiøkningen kommer prosjektet og dermed trafikantene til gode. Det er heller ikke noe nytt at Statens vegvesen har inntekter fra salg av eiendommer som er innløst i forbindelse med et vegprosjekt.
Jeg er opptatt av å ha god fremdrift på infrastrukturprosjekter over hele landet. Det er viktig at Statens vegvesen jobber proaktivt med å finne gode løsninger om reguleringsplaner, grunnerverv, massedeponering, m.m.. Det har gjennom lang tid vært forsøkt å få til en balansert avtale med de berørte kommunale og private grunneierne. Dette har vært avvist av grunneierne som ønsker å overta massene vederlagsfritt etter at de er deponert. Statens vegvesen er fortsatt interessert i og håper på å komme fram til en løsning med Randaberg kommune og de øvrige grunneierne gjennom forhandlinger. Jeg er dog ikke innstilt på at man skal forhandle i "evigheter" slik at prosjektet blir forsinket. Jeg er derfor komfortabel med de tilnærminger Statens Vegvesen har valgt i denne saken. Jeg merker meg at representanten Tvedt Solberg kan ha en annen holdning, men antar at Stortingsflertallet ønsker god fremdrift i prosjektet.