Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1615 (2015-2016)
Innlevert: 19.09.2016
Sendt: 19.09.2016
Besvart: 30.09.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Det er avgjørende viktig at flyktninger som kommer til Norge får brukt sin kompetanse. Godkjenning av kompetanse er en flaskehals og gjør at vi går glipp av ressurser og at mennesker med god kompetanse ikke får riktig kompetanse påfyll og fortrenger de med mindre kompetanse i konkurranse om jobber. NOKUT har opplyst at de har klart et verktøy for raskere å kompetansekartlegge og godkjenne kvalifikasjoner til flyktninger.
Hvorfor tas ikke dette i bruk for å få flere raskere i jobb?

Begrunnelse

Regjeringen har lansert en nettside for selvregistrering av kompetanse hos flyktninger. Dette er nå et prøveprosjekt på Råde, og skal være klar for hele landet sommeren 2017. Selvregistreringen vil ikke innebære noen godkjennelse av de kvalifikasjonene flyktningene opplyser at de selv har.

For å få godkjent utdannelsen så må det likevel gjennom en godkjenningsordning. Det er i dag 180 ulike godkjenningsordninger for ulike yrkeskvalifikasjoner fordelt på 18 ulike kontorer. 12 ulike departementer har ansvaret. Mange er redde at flyktninger vil gå seg bort i det intrikate systemet. Stortinget har også bedt regjeringen gjennom behandlingen av integreringsmeldingen om å gjennomgå godkjenningsordningene.

NOKUT har utviklet et kvalifikasjonspass for flyktninger som et styremedlem i NOKUT nevnte på Dagsnytt 18 den 14. september 2016. De mener at dette kan sørge for en raskere godkjennelse av kompetansen slik at arbeidsgivere kan få avklart hvilken kvalifikasjon den som de ønsker å ansette har.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Tilgjengelige og effektive ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning og utenlandske yrkeskvalifikasjoner er viktige virkemidler for at flyktninger skal få brukt sin kompetanse i norsk arbeidsliv. I Norge er det flere ordninger for godkjenning avhengig av nivået på utdanningen, behovet til den enkelte og til arbeidslivet. Jeg vil likevel understreke at det i Norge ikke er et generelt krav om å få godkjent en utdanning for å få tillatelse til å jobbe. For en gruppe regulerte yrker er det imidlertid krav om godkjenning/autorisasjon av yrkeskvalifikasjoner for å kunne utøve yrket i Norge (f. eks. i helsesektoren, el-yrker og læreryrker).

Vi skiller mellom kartlegging av kompetanse på den ene siden og godkjenning av utdanning eller yrkeskvalifikasjoner på den andre siden. En kartlegging av kompetanse gir flyktningen mulighet til å vise fram alt fra formell utdanning og arbeidserfaring til realkompetanse i en enkel oversikt. En godkjenning av utdanning eller yrkeskvalifikasjon kan bygge på det som er innberettet gjennom kartlegging, og innebærer en formell saksbehandling for å innplassere vedkommendes utdanning i et norsk system. Både kartlegging og godkjenning er viktig i kjeden av tilbud som møter flyktninger som kommer til Norge, jf. omtale i Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Kompetansekartlegging

Et godt verktøy og system for kompetansekartlegging vil bidra til rask klarlegging av den enkeltes kompetanse, kunne legge til rette for vurdering av arbeidslivsrelevans og videre kvalifiserings- og opplæringsbehov. Derfor har Regjeringen i 2016 satt i gang et tverretatlig arbeid for å få på plass et system for kompetansekartlegging og karriereveiledning allerede tidlig i mottaksperioden. Utprøvingen av de nye løsningene startet opp 1.september 2016. Det er viktig for Regjeringen at kompetansekartleggingen gjøres på en slik måte at den kan brukes i integreringsarbeidet, for eksempel som utgangspunkt for den enkeltes introduksjonsprogram.

Kompetansekartleggingen utvikles som en del av UDIs eksisterende elektroniske løsning for registrering av informasjon, og dette kan gjøres på 13 språk og er en effektiv og ubyråkratisk løsning for kartlegging av kompetanse (i bred forstand) hos alle som kommer. Gjennom kartleggingen vil de flyktningene som trenger det – eller ønsker det – raskere kunne sluses inn mot søknad om godkjenning av enten utdanning eller yrkeskvalifikasjon. Alle skal få tilbud om kompetansekartlegging i mottak, men ikke alle vil ønske eller ha behov for å få en formell godkjenning av sin utdanning. Det siste gjelder blant annet alle med lite formell utdanning, som heller må bli veiledet raskt inn i riktig opplæringstilbud.

Godkjenningsordninger for utdanning og yrkeskvalifikasjoner

NOKUT er nasjonalt veiledningskontor for all godkjenning av utenlandsk utdanning og har i tillegg ansvar for generell godkjenning av høyere utdanning. Ansvaret ble i 2016 utvidet til å omfatte generell og faglig godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring, og fra 2017 generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning. Regjeringen har med dette samlet all generell godkjenning av utenlandsk utdanning i ett kompetansemiljø. Generell godkjenning innebærer at NOKUT vurderer den utenlandske utdanningen opp mot det norske utdanningssystemet, verifiserer papirer etc. og utsteder et bevis på utdanningens nivå og lengde, eventuelt grad. Det er ikke en faglig godkjenning som vurderer utdanningens innhold sammenlignet med tilsvarende norsk utdanning. Slik faglig godkjenning av høyere utdanning gjøres av universiteter og høgskoler, som har fagkompetansen til dette. Både faglig og generell godkjenning er frivillig for den enkelte og ikke nødvendig for å få jobb i Norge. Mange arbeidsgivere etterspør likevel slik dokumentasjon. For personer uten verifiserbar dokumentasjon (mulighet for å sjekke med utstederinstitusjon at den er ekte) er det en egen ordning, kalt UVD-ordningen, som innebærer at vedkommende må testes i sine kunnskaper i og med at det ikke finnes dokumentasjon. Denne ordningen koordineres av NOKUT, men universiteter og høyskoler gjennomfører også her den faglige vurderingen.

Begge disse to ordningene for generell godkjenning av utdanning krever verifiserbare dokumenter og mulighet for kontakt med utstederinstitusjon (generell godkjenning) eller at søkeren behersker norsk, skandinavisk eller engelsk (UVD-ordningen). Mange nyankomne flyktninger, spesielt fra krigsherjede land som Syria, vil dermed falle utenfor de etablerte ordningene. UVD-ordningen har i tillegg et krav om permanent oppholdstillatelse.

NOKUTs nye forslag om en kvalifikasjonsvurdering for personer som ikke kan få godkjent sin utdanning og heller ikke kan benytte seg av UVD-ordningen, for eksempel fordi de ikke har permanent opphold, er svært interessant. Dette forslaget kan fylle et "hull" i dagens ordninger for godkjenning av utdanning. Det er ikke i forslaget et bindende vedtak eller godkjenning av utdanning, men en uttalelse basert på et kort intervju NOKUT gjør med den aktuelle personen. NOKUT har utstrakt kompetanse på godkjenning av formell utdanning, og det er derfor prisverdig at NOKUT har utviklet et verktøy for å gi en vurdering av den formelle utdanningen til en person som ikke har mulighet til å få denne godkjent. Dersom arbeidsgiverne mener de kan ansette på bakgrunn av et slikt dokument, vil dette kunne åpne døren til arbeidslivet for flere personer.

For autorisasjon til å arbeide innenfor et lovregulert yrke er det relevant fagetat, for eksempel Helsedirektoratet, DSB og Utdanningsdirektoratet, som foretar en faglig vurdering av den enkeltes utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring. Dette gjelder blant annet helsepersonell, elektrikere og lærere. Slik autorisasjon/godkjenning er obligatorisk for å kunne utøve om lag 170 yrker i Norge, regulert av den enkelte fagmyndighet. Det er av stor betydning at personer med utenlandsk utdanning får informasjon om hvor de skal henvende seg for å søke godkjenning. I forbindelse med implementering av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv etablerer regjeringen en felles informasjons- og søknadsportal for søknader om yrkesautorisasjon, uavhengig av yrke. Det er NOKUT og Altinn som har et felles ansvar for dette. Den faglige søknadsbehandlingen vil fremdeles ligge hos de ulike godkjenningskontorene, som har fagkompetansen til å vurdere yrkeskvalifikasjonene.

Det er en utfordring at mange opplever det norske systemet for godkjenning av utenlandsk utdanning som tungrodd og unødvendig strengt. Det kan føre til at verdifull kompetanse som finnes i Norge ikke blir tatt i bruk. Samtidig er det viktig at arbeidsgivere og samfunnet for øvrig kan stole på de godkjenningene som gis. Derfor må forenkling av prosedyrer og kontroll ikke gå på bekostning av kvaliteten på selve dokumentasjonen. NOKUT har et ansvar for generell og faglig godkjenning av utenlandsk utdanning på flere nivåer. Dette innebærer blant annet gode verktøy for å avdekke juks og forfalskede papirer. Videre er jeg opptatt av at vi ikke må innrette oss slik at mange søker om godkjenning som ikke er nødvendig. Det er kun i forbindelse med praktisering av et yrke som er lovregulert i Norge, at det er påkrevd med en autorisasjon. Flyktninger med en grad i for eksempel samfunnsvitenskap eller matematikk, med ingeniørutdanning, eller med erfaring/utdanning som bussjåfør eller frisør, kan også søke arbeid direkte uten å måtte gå veien om NOKUT eller utdanningssystemet. Vi skal ikke lage et system som fratar dem den muligheten. Det kan i noen tilfeller være forståelig at arbeidsgivere ønsker generell godkjenning, men vi bør ikke gjøre slik godkjenning til noe som reelt sett er obligatorisk, da det vil føre til en kraftig byråkratisering.

Kunnskapsdepartementet gjennomgår dagens system med godkjenning av utenlandsk utdanning/utenlandske yrkeskvalifikasjoner, for å sikre effektivitet, brukervennlighet og pålitelighet. Jeg har omtalt noen av de tiltakene vi er i gang med for å sikre at systemet fungerer bedre, blant annet som følge av Stortingets bestilling i forbindelse med integreringsforliket. I 2016 er det bevilget 6 millioner kroner til å styrke informasjonsarbeidet og den generelle saksbehandlingskapasiteten i NOKUT, og 23 millioner kroner bevilges til NOKUTs arbeid med godkjenningsordninger for fag- og yrkesopplæringen og fagskoler. Vi vil fortsette dialogen med NOKUT om deres forslag til en ny vurderingsordning, og kommer tilbake til dette høsten 2016.