Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1617 (2015-2016)
Innlevert: 19.09.2016
Sendt: 20.09.2016
Besvart: 28.09.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Statistisk sentralbyrå presenterte sist uke ny statistikk som viser at Oppland og Hedmark har lavest mediannivå for nedlastingshastighet på private bredbånd i landet. Rogaland ligger på toppen og har til sammenligning nær tre ganger så raskt bredbånd som innlandsfylkene.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette slik at private bredbåndsabonnenter i innlandet sikres nedlastingshastighet på linje med landet for øvrig?

Begrunnelse

På landsbasis har 83 prosent av norsk husstander bredbånd. Oversikten fra SSB viser at nedlastingshastigheten i Oppland ligger på 15,3 Mbit/s og i Hedmark på 15,5 Mbit/s. Finnmark og Sogn og Fjordane ligger også lavt med henholdsvis 17,4 Mbit/s og 18,7 Mbit/s. I Rogaland er medianhastigheten på hele 42,8 Mbit/s.
For å strømme HD-sendinger over Internett krever flere strømmetjenester en minstehastigheit på 5 Mbit/s. Det betyr at mens et typisk privat abonnement i Oppland så vidt vil klart å strømme tre HD-sendinger, så vil abonnenter i Rogaland klare åtte HD-sendinger samtidig og fremdeles ha kapasitet til overs.
SSB skriver videre at:

"Gjennomsnittshastigheita for private breiband aukar frå 40,2 Mbit/s til 43,0 Mbit/s i andre kvartal for landet sett under eitt. Det siste året har gjennomsnittshastigheita stige med 36,5 prosent. Medianverdien for nedlastingshastigheita ligg på 26,3 Mbit/s. Denne har stige med 15,4 prosent det siste året – mindre enn gjennomsnittshastigheita. Den store auken i gjennomsnittshastigheita det siste året skuldast i stor grad at talet på private breiband i den raskaste kategorien – frå 128 Mbit/s og raskare – har skote i veret."

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: God bredbåndstilgang er viktig for folk i hele landet. Norge har i dag god bredbåndsdekning i internasjonal sammenheng. Nær 100 prosent kan få bredbånd med hastigheter på 10 Mbit/s eller mer. Fire av fem husstander har tilbud om bredbånd med 30 Mbit/s eller mer. Også når det gjelder bruk av Internett og bredbånd ligger Norge svært langt fremme i internasjonal sammenheng. Norge har kommet langt når det gjelder digitalisering, og derfor merkes det ekstra godt dersom nettilgangen enkelte steder ikke er like god som man skulle ønske. Men samtidig er det viktig å huske at utviklingen skjer svært raskt. Hva som regnes som raskt bredbånd i dag er noe helt annet enn bare for noen år siden. Befolkningens behov for bredbåndshastighet øker etter hvert som nye tjenester blir tilgjengelig og bruksmønstrene endrer seg.
Når det gjelder SSBs kartlegging av nedlastningshastighet for bredbånd ("Internettmålingen"), ser vi at det har skjedd en kraftig økning både i gjennomsnittshastighet og medianhastighet for private bredbåndsabonnement de siste årene. Dette gjelder også i innlandsfylkene. I 2012 (2. kvartal) lå medianhastigheten på private bredbåndsabonnement i Hedmark og Oppland på henholdsvis 4,5 Mbit/s og 4,3 Mbit/s, mens for landet som helhet var medianen 7,4 Mbit/s. I 2. kvartal 2016 lå medianhastigheten i Hedmark og Oppland på henholdsvis 15,5 Mbit/s og 15,3 Mbit/s, som innebærer en økning siden 2012 på henholdsvis 244 % og 256 %. For landet som helhet lå medianhastigheten i 2016 (2. kvartal) på 26,3 Mbit/s som innebærer en økning på 255 %. Selv om Hedmark og Oppland ligger lavest i medianhastighet blant fylkene, har disse fylkene opplevd en bedring på dette feltet som er relativt sett bedre enn flere andre fylker, herunder Oslo og Rogaland, som kun har hatt en økning på henholdsvis 174 % og 126 %.
Når dette er sagt, er jeg enig i at det fortsatt er utfordringer når det gjelder bredbåndshastighet i enkelte områder, og innlandsfylkene ligger lavt på statistikken sammen med andre fylker som Finnmark og Sogn og Fjordane.
Regjeringens viktigste rolle innenfor sektoren vil fortsatt være å skape gode rammevilkår for konkurranse og investeringer i alle deler av landet i årene framover. Dette vil skje gjennom å legge til rette for effektiv konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging blant annet ved å fjerne unødige hindringer. Regjeringen har sendt på høring utkast til lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven). En eventuell innføring av en slik lov vil bidra til mer samordning og gjenbruk av eksisterende infrastruktur og dermed bidra til mer utbygging for hver krone som investeres.
Det er de kommersielle aktørene som tar de store investeringene i bredbåndsutbyggingen, men Staten tar et ekstra ansvar der den kommersielle interessen for utbygging er begrenset. I 2015 ble bredbåndsprosjekter i Hedmark og Oppland tildelt til sammen ca. 31 mill. kroner i statlig støtte av en total ramme på ca. 110 mill. kroner. I 2016 er tildelingen nylig offentliggjort, og Hedmark og Oppland får i år til sammen ca. 15 mill. kroner til bredbåndsprosjekter, av en tilgjengelig ramme på 126,5 mill. kroner. Ordningen er innrettet slik at kommuner må søke gjennom fylkeskommunen, og for å få støtte må man konkurrere med andre gode prosjekter. Jeg mener at støtteordningen har bidratt til gode og kreative løsninger til gode for innbyggerne, og forventer at den også vil gjøre det i fremtiden. Dette gjelder også i innlandsfylkene.