Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1649 (2015-2016)
Innlevert: 23.09.2016
Sendt: 26.09.2016
Besvart: 04.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å gjøre fastlegestillinger mer attraktive enn i dag?

Begrunnelse

Nasjonalt senter for distriktsmedisin har foretatt en kartlegging av legedekning som viser at nær hver femte mindre kommune mangler fastlege eller lege i legevakt.

Ofte har det vært ensidig fokus på at rekrutteringsvanskene er forbeholdt de små stedene, men nå melder NSDM om at også større byer sliter med å dekke fastlegestillinger.

NSDM mener sykehusene tiltrekker seg legene og peker på turnuslegeordningen og mer ordnede permisjons- og utdanningsordninger.

Spørsmålsstilleren mener utviklingen er svært bekymringsfull og må møtes med politisk handling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen er opptatt av at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har kompetanse og personell til å løse de utfordringene kommunene står overfor i fremtiden. Regjeringen deler spørsmålsstillerens bekymring for utfordringen med å rekruttere og stabilisere fastlege-stillinger. Jeg har derfor lest kartleggingen foretatt av NSDM med interesse. Den gir et godt øyeblikksbilde av forholdene i de undersøkte kommunene. Dette er imidlertid ikke en ny problemstilling. Jeg følger nøye med på utviklingen i legedekningen blant annet gjennom kvartalsvis rapportering fra Helsedirektoratet basert på driften av fastlegeordningen. Det har vært en positiv utvikling i antallet ubesatte fastlegehjemler fra 277 ved innføringen av fastlegeordningen i 2001 til 57 ved utgangen av mars 2016. De fleste av disse hjemlene betjenes av vikarer, ofte i korttidsvikariater. Utfordringene knyttet til rekruttering og stabilitet har over tid vært størst i de fire nordligste fylkene, på Nord-Vestlandet og i enkelte innlandsområder, og er fremdeles slik.

Stortinget har gjennom sine årlige budsjettvedtak bidratt til å bevilge midler for å styrke rekrutteringen til, og stabiliteten i, allmennlegetjenesten i distriktene. Midler har også gått til å innhente erfaringer om hva som bidrar til å motivere og stimulere legene til å velge en jobb utenfor sentrale områder, og til å øke kommunenes evne til å legge til rette for et fullstendig spesialiseringsløp i allmennmedisin. Det å legge til rette for gode og forutsigbare spesialiseringsløp, vil bidra til å øke stabiliteten blant leger i kommunen. Tilbakemeldingen fra kommunene er at tilskuddet til å tilrettelegge for spesialistutdanning har stor betydning for rekruttering og stabilitet i legetjenesten. Prosjektperioden for tiltaket er planlagt å vare ut 2017 og skal evalueres. Videre er det bevilget midler for å bedre legesituasjonen i områder med særlige utfordringer. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2015-2016) for Helse- og omsorgsdepartementet under kapittel 762 post 70. Under overskriften Rekrutteringstiltak og faglig utvikling mv., omtales midler for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane og i Finnmark.

Det bevilges også årlige midler til fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE). Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget i praktisk utøvende allmennmedisin og derigjennom kvaliteten på allmennlegetjenestene. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) mottar også midler over samme post.

I 2012 ble det opprettet et rekrutteringstilskudd med formål å stimulere til etablering av nye fastlegehjemler/-stillinger og redusere antallet ubesatte hjemler/stillinger. Dette har vært et engangstilskudd på 0,3 mill. kroner som ble tildelt kommuner etter søknad basert på spesifikke kriterier. Veksten i hjemler skulle komme i tillegg til den naturlige veksten som i årene før 2012 var 60–80 hjemler i året. Data fra Helsedirektoratet viser at antallet fastleger økte med 108 i 2013, 125 i 2014 og 73 i 2015.

Tilskuddskriteriene ble høsten 2014 endret og innrettet som et felles tilskudd til rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt. Det ble utarbeidet kriterier for et tilskudd rettet inn mot distriktskommuner med rekrutteringsutfordringer, samtidig som den maksimale rammen for tilskudd per kommune ble økt fra 0,3 til 0,5 mill. kroner. Det ble avsatt 10 mill. kroner til formålet i 2015. Helsedirektoratet rapporterer at 23 kommuner fikk tilskudd, men at dette ble utbetalt sent på året, og mange kommuner søkte om å få overføre midlene til 2016. Helsedirektoratet har mottatt rapporter som viser at det har blitt ansatt flere fastleger som deltar i legevakt.

Representanten synes å mene at sykehusene tiltrekker seg for mange leger. Det er riktig at det har vært en utfordring at antall legeårsverk i spesialisthelsetjenesten har økt betydelig mer per år enn legeårsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De siste årene har imidlertid den prosentvise økningen i årsverk vært omtrent den samme i begge tjenestenivåer. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR), som ble opprettet i 1999 og avviklet i 2012, har hatt en viktig rolle i fordelingen av leger. Departementet følger nå med på legefordelingen gjennom Legestillingsregisteret.

Det er flere forhold som kan tenkes å spille inn på hvorfor leger velger som de gjør. En faktor er muligheten for å kunne gjennomføre spesialistutdanningsløpet raskt og smidig. Med utgangspunkt i behovet for legestillinger ved kommunale ø-hjelpsenheter, fikk Helse-direktoratet våren 2016 et oppdrag om å vurdere om spesialistutdanningen i allmennmedisin utnytter kommunale læringsarenaer godt nok. På bakgrunn av denne vurderingen ble det fra 1. juli 2016 gjort endringer i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Allmennmedisinsk arbeid ved ø-hjelpsenheter og kommunale institusjoner gir nå full uttelling i utdanningen. Leger under spesialisering i allmennmedisin skal i tillegg til å jobbe i kommunen arbeide ett år i spesialisthelsetjenesten. Denne delen av utdanningen har mange leger opplevd som vanskelig å få gjennomført. I arbeidet med endringene i spesialistutdanningen for leger er det besluttet å gjøre flere endringer i oppgavene for flere av aktørene involvert i utdanningen. En viktig endring er at helseforetakene har fått et tydeligere ansvar med å legge til rette for gjennom-føringen av sykehusåret for leger i allmennlegespesialisering.

Jeg vil samtidig minne spørsmålsstilleren om at det ikke er et statlig ansvar alene å sørge for at det er attraktivt å jobbe som fastlege. Kommunen må selv sørge for å legge til rette for at fastleger har tilfredsstillende arbeidsvilkår. I undersøkelsen gjennomført av NSDM viser at mange kommuner har tatt dette ansvaret og inngått individuelle avtaler med fastleger med ulike former for økonomisk tilrettelegging for å bidra til stabilitet og økt rekruttering.