Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1650 (2015-2016)
Innlevert: 23.09.2016
Sendt: 26.09.2016
Besvart: 03.10.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Tall fra UDI (første halvår 2016) viser at 1825 asylsøkere «forsvant» fra mottak.
Hva mener statsråden er årsak og virkning av at så mange forlater tildelte plasser i asylmottakene og hvor mange enslige mindreårige asylsøkere finner vi bak disse tallene?

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Asylmottak er et frivillig innkvarteringstilbud for personer som søker beskyttelse i Norge. De som har en sak til behandling, eller har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse, er pålagt å oppgi ny bopel til politiet.
I perioden januar-juni 2016 var det 1 825 personer som hadde forlatt mottak uten å oppgi ny adresse, og som ved utgangen av juni 2016 hadde ukjent oppholdssted. Av disse var 67 registrert som enslige mindreårige. De fleste av de enslige mindreårige, 56 personer, hadde asylsøknaden til behandling på forsvinningstidspunktet. Det kan derfor ikke uten videre legges til grunn at de ville fått fastsatt alder under 18 år i vedtaket. De resterende 11 personene hadde enten fått avslag på asylsøknaden eller hadde en begrenset tillatelse uten rett til bosetting.
Mange asylsøkere som registreres som forsvunnet kommer senere tilbake til mottak. Tallet på forsvinninger for en bestemt periode vil derfor endre seg over tid. Ved utløpet av august 2016 hadde antall forsvinninger fra mottak i første halvår 2016 blitt redusert til 1 526 personer dersom en sammenlikner med tallene som var tilgjengelig ved utløpet av juni. Av disse var 59 registrert som enslige mindreårige. Antall enslige mindreårige asylsøkere med ukjent oppholdssted må sees i sammenheng med at det kom et rekordhøyt antall enslige mindreårige asylsøkere i 2015.
UDI etablerte i 2014 et nytt hurtigspor i håndteringen av saker med utvalgte grupper enslige mindreårige asylsøkere. Målet er å forhindre forsvinninger før aldersundersøkelse, sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, unngå at overårige plasseres i mottak for enslige mindreårige, samt å identifisere personer med oppfølgingsbehov på grunn av sårbarhet.
I 2012 ble det utførte en studie av forsker Jan Paul Brekke, «Missing», om personer som forsvant fra mottak mellom januar 2008 og januar 2011. Hovedfunnene i studien var at de fleste som forsvant var enslige unge menn med avslag på asylsøknaden. Flere av disse hadde tidligere søkt beskyttelse i andre europeiske land. Det var også flere eksempler på personer som forlot mottaket før de fikk avgjort asylsøknaden. Hvor de blir av etter å ha forlatt mottaket er usikkert, men det er sannsynlig at noen reiser videre i Europa, mens andre blir ulovlig i Norge og andre reiser tilbake til hjemlandet.
Det er imidlertid mye vi ikke vet om hvem som forsvinner og hvorfor. Når det gjelder enslige mindreårige har Justis- og beredskapsdepartementet bestilt en forskningsrapport for å styrke kunnskapsgrunnlaget på feltet. Forskningsrapporten skal leveres i 2016, og den skal inneholde anbefalinger som kan fungere som innspill til regelverk og praksis. Det er hensiktsmessig å ha kunnskapsgrunnlaget på plass før det vurderes om det er behov for ytterligere tiltak på området.