Begrunnelse

For en tid siden kunne NRK-TV fortelle at det i Nordland fylke nå er kun én elev i grunnskolen med nynorsk som hovedmål. Ifølge offisiell statistikk har bare 1,73 % av grunnskoleelever utenom vestlandsfylkene nynorsk som hovedmål, og i videregående skole er andelen sunket prosenten til 0,65. Dette er tall som tyder på at nynorsk mer er å regne som en regional språkform enn et landsdekkende riksspråk.
Vi ser at elever med nynorsk som hovedmål ikke strever med sidemål i samme grad, noe som skyldes at de er mer fortrolig med et dominerende bokmål som omgir dem i dagliglivet. Frp mener derfor at noe bør gjøres med sidemålsundervisningen.
Lektorer i norsk ved Hamar Katedralskole sendte en tid før påske et brev til Utdanningsdirektoratet om å sløyfe karakteren sidemål til eksamen – da elevene i stor grad benytter dagens oversettelsesprogrammer fra bokmål til nynorsk, når de skal skrive på sidemålet.
Mange lærere mener resultatet av den skriftlige sidemålsundervisningen i den videregående skole ikke står i forhold til innsatsen og tidsbruken
Norsklærere påpeker også at heller ikke hovedmålsferdighetene er som de bør være, og at kreftene i sterkere grad bør settes inn der.
Skriftlig opplæring skal gi skriveferdighet. Innføring i sidemålets litterære kultur, som er det viktigste formålet med sidemålsopplæringen, kan elevene få på en bedre måte enn ved å måtte gjennomgå elementær opplæring i grammatikk og rettskrivning.
Et annet viktig aspekt vedrørende sidemålsundervisningen er at andelen nordmenn og andre innbyggere med fremmedkulturell bakgrunn er økende.
De utgjør etter Statistisk Sentralbyrås siste statistikker 16,3 % av befolkningen – ca. 700 000 mennesker. Disse har i overveiende grad ikke hatt opplæring i nynorsk og skal etter hvert integreres i det norske samfunn. I Oslo utgjør denne del av befolkningen nå ca. 33 %.