Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:22 (2016-2017)
Innlevert: 05.10.2016
Sendt: 06.10.2016
Besvart: 13.10.2016 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kan statsråden ovanfor Utanriks- og forsvarskomiteen gjere greie for krava som vert stilt til Noreg i dokumentet NATO capability target 2017 – land (dokumentet kjent som NATO Blue Book)?

Begrunnelse

DN skreiv 18. mai i år at det i eit møte mellom NATO-landa 31. mars var gitt ei orientering om status i arbeidet med langtidsproposisjonen. Eit samla NATO reagerte då ifølgje DN på planar om kutt i Hæren og stans i moderniseringa av hærstyrkane. Meldinga frå NATO sitt planleggingsmøte var ifølgje DN tydeleg. NATO meinte det er viktig at Noreg opprettheld ein brigadestruktur.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 6. oktober 2016 med spørsmål fra stortings-representant Liv Signe Navarsete om hvilke krav som blir stilt til Norge i dokumentet NATO Capability Targets 2017 - land (dokumentet kjent som «NATO Blue Book»). Representanten Navarsete viser til en artikkel i Dagens Næringsliv av 18. mai 2016 og omtale av et møte i NATO-hovedkvarteret som Norge deltok i.
NATO gjennomfører, som ledd i sin felles forsvarsplanprosess, regelmessige vurderinger av den enkelte alliertes forsvarsplaner og forsvarsinnsats. Ved siden av hovedsakelig å beskrive utviklingen innenfor ulike deler av forsvarssektoren, inneholder vurderingene anbefalinger til den enkelte nasjon om prioriteringer i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle forsvarsevnen.
Den siste gjennomgangen av Norge fant sted i Brussel 31. mars 2016. Der ble norsk forsvarspolitikk, norske styrkeprioriteringer og forsvarsplaner gjennomgått og diskutert i den hensikt å få alliertes syn på, og NATOs samlede vurdering av, hvordan Norge oppfyller NATOs krav til forsvarsevne. Konklusjonen var at Norge innfrir NATOs krav på en god måte, og at vi er en viktig bidragsyter i alliansen. NATO har i sin vurdering av Norge områder hvor de mener at Norge bør strekke seg noe lenger. Dette gjelder f.eks. betydningen av å ha en lufttankingskapasitet for de norske kampflyene. I tillegg nevnes enkelte mangler i støttefunksjonene til brigaden, noe som legger noen begrensninger for den samlede kampkraften. Mangelen på interoperable kommunikasjonssystemer utgjør en særlig bekymring. NATO konkluderer med at Norge kan forvente at alliansen totalt sett ikke nødvendigvis vil etterspørre flere styrker og kapasiteter, men bør være forberedt på at alliansen vil kunne søke mer av de samme styrkene som etterspørres med raskere reaksjonsevne enn det som er tilfelle i dag. En rekke av de forhold som NATO har påpekt i vurderingen av Norge, er hensyntatt i regjeringens prioriteringer i langtidsplanen (Prop. 151 S (2015–2016)) og i det nylig fremlagte forsvarsbudsjettet (Prop. 1 S (2016-2017)).
NATOs vurdering av Norge og de øvrige medlemsland ble ferdigstilt 10. juni 2016 og sammendraget av kapittelet om Norge er avgradert og i sin helhet oversatt og gjengitt i Prop. 1 S (2016 - 2017) for Forsvarsdepartement.
NATO er nå i dialog med medlemslandene for å vurdere hvilke kapabiliteter medlemslandene samlet sett trenger for å oppfylle NATOs vedtatte ambisjonsnivå. I denne forbindelse pågår det en prosess der vi skal bli enige med NATO om kapabilitetsmålene for Norge, det vil si hvilke strukturelementer Norge har og kan bidra med til alliansen i fremtiden.
Som grunnlag for avklaring av de fremtidige kapabilitetsmålene til Norge mottok Forsvarsdepartementet i slutten av august et foreløpig utkast til nye kapabilitetsmål («NATO Blue Book») for Norge. Basert på en første tilbakemelding fra Norge vil dette utkastet på vanlig måte bli gjenstand for gjentatte drøftinger med NATO frem til de nye kapabilitetsmålene forventes å bli vedtatt på NATOs forsvarsministermøte i juni 2017. Erfaringsmessig vil det i denne prosessen, som gjennomføres i parallell med alle medlemslandene, bli en rekke endringer i de kapabilitetsmålene som er presentert i det foreløpige utkastet til «NATO Blue Book».
Jeg er glad for at NATO jevnlig ser oss og allierte i kortene og gir oss konstruktive tilbakemeldinger Vurderingene og anbefalingene fra NATO har vært blant flere faktorer i regjeringens arbeid med langtidsplanen for forsvarssektoren og vil også være viktig i forsvarsplanleggingen fremover.
Langtidsplanen for forsvarsektoren, som nå er til behandling i Stortinget, vil være viktig, både for den fremtidige innretningen av sektoren og for de økonomiske planforutsetningene som skal legges til grunn for utviklingen på lengre sikt. Regjeringen vil derfor gjerne ha med seg alle politiske partier for å skape gode og bærekraftige løsninger for styrket forsvarsevne.
Det mottatte utkastet til «NATO Blue Book» er gradert «NATO Restricted», og vil være som nevnt over være gjenstand for en omfattende prosess i alle NATOs medlemsland før de endelige kapabilitetsmålene fastsettes i juni 2017.