Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:25 (2016-2017)
Innlevert: 06.10.2016
Sendt: 06.10.2016
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 13.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): I vårt naboland Danmark har det blitt avdekt at MRSA fra kylling har smittet mennesker. Ifølge Nationen har danske forskere for første gang påvist at MRSA fra husdyr kan smitte gjennom mat vi kjøper i butikken. I dag er dette ikke et problem i Norge, men siden vi importerer litt kjøtt fra Danmark og vi vet at vi har en betydelig grensehandel er det viktig å være føre-var.
Hva vil statsråden gjøre for å følge situasjonen i Danmark og at MRSA ikke spres fra kylling til mennesker i Norge?

Begrunnelse

I Nationen 30.september kan vi lese at fram til nå har MRSA som har vært vanlig på svin også har spredt seg blant mennesker som er i kontakt med svin. Den urbane befolkningen har sjeldent blitt smittet av denne typen MTSA, men nå er det altså funnet en ny variant av bakterien også hos byfolk. Denne nye formen er kalt for fjærfe-MRSA og er identisk med bakterier som er funnet i importert fjærfekjøtt i danske butikker.

I dag har vi gjennom overvåkning og ulike tiltak nesten utryddet MRSA på svin her i Norge. Samtidig peker Folkehelseinstituttet at den danske forskningen vekker grunn til bekymring. Kjøtt som importeres til Norge sjekkes ikke for MRSA og det er derfor vanskelig å vite om det kjøttet norske forbrukere kjøper i butikken kan føre til spredning av disse bakteriene til mennesker her til lands. FHI peker også på at det er mer krevende å kontrollere hygienen ved slakting av svin enn av fjærfe og at man dermed kan forvente flere ulike bakterier i fjærfekjøtt en svin. De konkluderer likevel med at risikoen for smitte i Norge per i dag fortsatt er lav, men at den globale situasjonen øker smittepresset på norske husdyr, miljø og mat.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Antibiotikaresistens er en global utfordring med samfunnsmessige konsekvenser som vil kunne bli langt større i fremtiden. Resistente bakterier kan spres mellom mennesker, dyr, mat og miljø både innen land og på tvers av landegrenser. For å møte denne utfordringen fastsatte de fire ministrene med ansvar for helse, landbruk og mat, fisk og miljø en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens i juni 2015. Strategien er fulgt opp med en handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten og en handlingsplan mot antibiotikaresistens innenfor Landbruks- og matdepartementets sektoransvar.

Norske myndigheter følger situasjonen i Danmark på vanlig måte gjennom nordisk samarbeid og deltakelse i møter i regi av EU-kommisjonen og andre internasjonale fora. Dette samarbeidet foregår både politisk og faglig på flere nivåer.

Resultatene det vises til fra Danmark peker på at MRSA kan smitte gjennom håndtering av kyllingkjøtt. Det finnes alltid en risiko for at rått kjøtt kan inneholde bakterier eller andre smittestoffer, men det er liten sannsynlighet for å bli smittet gjennom mat hvis man håndterer maten riktig. På nettsiden matportalen.no har norske mat- og helsemyndigheter lagt ut råd om kjøkkenhygiene og understreket viktigheten av å ha god hygiene når man håndterer rå kylling.

Norske myndigheter jobber stadig med å innhente mer kunnskap om hvordan resistens oppstår og smitter mellom mat, dyr, mennesker og miljø. I 2015 leverte Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) en vurdering av sannsynlighet for overføring av bakterier med antimikrobiell resistens fra matproduserende dyr og mat. I VKM-vurderingen er ikke MRSA hos kylling diskutert, men VKM sier at det er «neglisjerbar sannsynlighet» for at man eksponeres for MRSA via svinekjøtt, forutsatt at man følger de vanlige rådene om god kjøkkenhygiene. Norske myndigheter kan ikke se at det er spesielle forhold som skal tilsi at det er behov for å håndtere fjørfekjøtt på en annen måte enn svinekjøtt.

I Norge har vi en langsiktig plan for overvåkingsprogrammer slik at det er mulig å følge trender og få relevant kunnskap om forekomst av bestemte stoffer og smittestoffer. NORM-VET er et av Mattilsynets overvåkingsprogrammer som koordineres av Veterinærinstituttet. Programmet undersøker forekomsten av antibiotikaresistens i vanlige bakterier i fôr, dyr og mat. NORM-VET har pågått siden 2000.

De vitenskapelige rådene Mattilsynet har fått hittil, viser at det er større sannsynlighet for eksponering av andre resistenstyper enn MRSA fra fjørfe og fjørfekjøtt. Derfor har ikke Mattilsynet inkludert testing av MRSA i fjørfe og fjørfekjøtt i overvåkningen til nå. Fordi den nye kunnskapen fra forskere i Danmark tilsier at kyllingkjøtt kan være en kilde til MRSA-smitte og sykdom hos mennesker, vil Mattilsynet i samarbeid med andre myndigheter vurdere om det er behov for å inkludere liknende testing i overvåkingsprogrammet. Eventuelle endringer av programmet vil være basert på faglige råd og vitenskapelige risikovurderinger, slik at man får mer kunnskap om de mest relevante resistenstypene.