Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:31 (2016-2017)
Innlevert: 06.10.2016
Sendt: 07.10.2016
Besvart: 14.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil regjeringen gjøre for å hindre en utvikling der manglende tillit mellom ledelse og ansatte får dominere sykehusmiljøene, hva vil regjeringen gjøre for å gjenopprette tilliten slik at sykehusene blir i stand til å ivareta sine oppgaver, og ser regjeringen at tillitskrisen er alvorlig med tanke på den ønskede utviklingen av norsk spesialisthelsetjeneste?

Begrunnelse

Konflikten mellom sykehusledelse og ansatte ved norske sykehus blir fra mange hold omtalt som en tillitskrise. Det har vært høy konfliktlinje over flere år som har omfattet ulike yrkesgrupper. Konflikten som er nå har startet for mange år siden, og har utviklet seg til lengstvarende akedemikerstreiken i sykehusene noensinne. Streiken samler hele arbeidstakersiden. Sykehus er kunnskapsbedrifter som har fremste verdi å skape trygghet for innbyggerne, både ved akutt sykdom og ved planlagte behandlinger. Trygghet i tjenestene sikres ikke dersom det i systemet over tid skapes en økende mangel på tillit i mellom ansatte og ledelsen. Mange har påpekt at måten norske sykehus ledes på, må endres og forbedres. Den åpenbare tillitskrisen mellom ledelse og ansatte ved norske sykehus er etter spørsmålsstiller sitt syn, et problem som også må engasjere statsråden som sykehuseier og øverste ansvarlig for helsetilbudet i Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Arbeidskonflikten i sykehusene ble avsluttet tirsdag 11. oktober 2016. Konflikten skal nå behandles av Rikslønnsnemnda. Som helse- og omsorgsminister er jeg ikke part i avtalene eller konflikten, og heller ikke i Rikslønnsnemndas behandling av saken.
En arbeidskonflikt og effekten av den kan ofte være krevende. Det er viktig at alle i sykehusene nå bidrar til et godt og konstruktivt samarbeid.
Regjeringen ønsker å styrke åpenheten i arbeidslivet, også i sykehusene. De politiske signalene er entydige. Det skal være stor takhøyde for engasjement, debatt og ytring. Regjeringen har understreket at det skal legges vekt på et velfungerende arbeidsliv som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt.
Jeg har, som helse- og omsorgsminister det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Det er et ansvar som engasjerer meg og som jeg tar på fullt alvor. Jeg er svært opptatt av at det skal være et godt arbeidsmiljø i norske sykehus både for ledere og for medarbeidere, og jeg har derfor stilt krav om at sykehusene skal sette ekstra fokus på et arbeidsmiljø som preges av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Jeg har tidligere understreket at sykehusene skal arbeide med lærings- og forbedringstiltak og tiltak på systemnivå, og at tiltakene skal ses i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det må imidlertid heller ikke være tvil om at sykehusene selv har det operative ansvaret når det kommer til konkrete tiltak.
Det skal heller ikke være tvil om at jeg ønsker debatter om ledelse, åpenhet og ytringsfrihet velkommen. Det er et lederansvar å skape en åpenhetskultur i sykehusene. Jeg ønsker å videreutvikle en ledelse som støtter ansattes og tillitsvalgtes engasjement, rett til å ytre seg og foreslå forbedringer, og som oppfordrer dem til å melde fra om uønskede hendelser og andre forhold som kan ha betydning for pasientsikkerheten. God håndtering og oppfølging av avviksmeldinger og forbedringsforslag er forutsetninger som må til for å skape pasientens helsetjeneste.
I foretaksmøtet 12. januar i år ba jeg de regionale helseforetakene "om å videreføre arbeidet for å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». Jeg understreket at de skal arbeide med lærings- og forbedringstiltak og tiltak på systemnivå, og at tiltakene skal ses i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
På seminaret for styrene 16. februar fulgte jeg opp styringskravet fra foretaksmøtet og oppdragsdokumentet, fordi jeg ønsker forsterket innsats på dette området.
Med bakgrunn i kravene som ble stilt i foretaksmøtet 12. januar og i oppdragsdokumentet for 2016 ba jeg de regionale helseforetakene konkret om å:

•Utvikle strategier for å få frem kunnskap om vilkårene for en kultur preget av åpenhet og læring, og følge opp med tiltak for å endre kulturen der det avdekkes behov for dette
•Anvende kunnskapen fra pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender", hvor man har kartlagt pasientsikkerhetskulturen gjennom måling av sikkerhetsklima og teamarbeidsklima på alle avdelinger/seksjoner i helseforetakene

De regionale helseforetakene orienterte om dette arbeidet i felles oppfølgingsmøte 22. juni og vil bli tema i oppfølgingsmøte 25. oktober i år.
Jeg har også stilt krav i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene om at helseforetakene skal delta i pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender", og at de er ansvarlig for å følge opp resultatene fra kartleggingen av pasientsikkerhetskulturen. Det skal gjennomføres en ny kartlegging i 2017.
Avslutningsvis ønsker jeg å understreke at arbeid med arbeidsmiljø, også i sykehusene, krever kontinuerlig oppfølging og utvikling for å oppnå et godt arbeidsmiljø.