Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:35 (2016-2017)
Innlevert: 07.10.2016
Sendt: 07.10.2016
Besvart: 17.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): I Kristiansand kommune er det avdekket, gjennom tilsyn fra fylkesmannen, at omsorgstjenesten har begått ulovligheter når det gjelder bruk av tvang mot en psykisk utviklingshemmet person. Tilsynet konkluderer likevel med at det ikke er forsvarlighetsbrudd etter lovverket. Norsk Forbund for psykisk utviklingshemmede stiller spørsmål ved en slik vurdering. Det oppfattes underlig og motstridende, da noe av forsvarlighetskravet er å følge gjeldende lover.
Hvordan vil statsråden sikre forsvarlig praksis?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil takke representanten Henriksen for å ta opp et viktig spørsmål, bruken av tvang overfor noen av de mest sårbare blant oss.

Vi har en faglig uavhengig tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndighetene medvirker til at helse- og omsorgstjenestene drives på en faglig forsvarlig måte, og at svikt i tjenesteytingen forebygges. Ved tilsyn undersøkes både forhold som har skjedd tilbake i tid, og hva virksomheten har gjort, eller gjør, for å sikre forsvarlige tjenester framover i tid.

Det er vanskelig for virksomheter i helsetjenesten fullt ut å hindre at feil skjer. Virksomheten må som en del av styringen kartlegge risiko og iverksette de forebyggende tiltak som med rimelighet kan forventes. Den må videre ha gode rutiner for å fange opp og korrigere feil og mangler som oppstår i tjenestene, slik at sannsynligheten for svikt reduseres. Da kan konklusjonen bli at virksomheten vurderes som forsvarlig, selv om det skjer enkelthendelser der tjenesten svikter.

Det å bruke tvang overfor et enkeltmenneske er det mest inngripende tiltak en kan utsette noen for. Derfor er det viktig at det er svært strenge regler for å ta i bruk tvang, og det er viktig at både ledere og ansatte kjenner regelverket godt og har gode prosedyrer for å følge disse. Tvang skal kun anvendes som siste utvei.

Bestemmelser om tvang overfor psykisk utviklingshemmede er inntatt i helse- og omsorgs-tjenesteloven kapittel 9. Bestemmelsene har bidratt til en høyere erkjennelse av tjenestemottakernes rett til respekt for sin integritet og rett til selvbestemmelse.

Loven åpner for at det kan anvendes tvang i følgende tilfeller:

a) Skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner

b) Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner

c) Tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.

Et sentralt moment ved regelverket er at alle vedtak om tvang skal sendes fylkesmannen for vurdering uavhengig av om det foreligger noen klage. Selv om dette er bestemmelser som primært har som formål å styrke rettssikkerheten til en gruppe som kan ha vanskeligheter med å ivareta egne interesser, bidrar de også til å gi tilsynsmyndigheten god kunnskap om bruk av tvang og makt overfor mennesker med psykisk utviklingshemming.

Regelverket for rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt skal hindre at personer utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Regelverket skal også forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Dette krever også at regelverket er klart og forståelig. Regjeringen oppnevnte 17. juni 2016 et lovutvalg som skal foreta en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren og vurdere hvordan regelverket om tvang kan bli klarere og mer samordnet. En del av denne vurderingen vil gjelde spørsmålet om vi bør ha en felles lov, eller om det bør være særskilte regler for ulike grupper og diagnoser.

God kompetanse i tjenestene vil bidra til bedre tjenester. Det viser seg også at der en har fått tilstrekkelig kompetanse, bemanning, oppfølging og veiledning på plass, har behovet for tvangsbruk blitt mindre. Regjeringen har derfor styrket Kompetanseløftet som skal bidra til kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I tillegg vil et eget opplæringstiltak, Mitt Livs ABC, styrke kompetansen om utviklingshemming.

Endelig vil jeg vise til at det såkalte Rettighetsutvalget avga sin innstilling 3. oktober i år (NOU 2016:17 På lik linje). Utvalget har særlig vurdert tiltak på områdene selvbestemmelse, rettssikkerhet, kvalitet i opplæringen, deltakelse i arbeid, god helse og omsorg, og om mennesker med utviklingshemming får oppfylt retten til privat- og familieliv. Denne sendes nå på høring.