Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:37 (2016-2017)
Innlevert: 07.10.2016
Sendt: 07.10.2016
Besvart: 14.10.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Vil statsråden ta et initiativ for at kriminelle innvandrere som etter en politifaglig begrunnelse utvises direkte, fremfor å dømmes i en domstol, også registreres som kriminelle utlendinger i utvisningsstatistikken?

Begrunnelse

Antallet kriminelle utledninger og asylsøkere med endelig avslag som utvises er rekordhøyt under denne regjeringen. Dette er meget positivt, både for tilliten til innvandringspolitikken og tryggheten i det norske samfunnet. Det tvangsreturneres likevel noe færre kriminelle 2016 sammenliknet med fjoråret, selv om måltallet for utvisninger har økt. Dette handler først og fremst om at statistikken gir en unyansert beskrivelse av de faktiske forhold. Politiet har i media uttalt at de sender utledninger ut istedenfor å opprette en straffesak. Dermed regnes de ikke som kriminelle på statistikken. Spørsmålsstiller mener statistikk bør tilstrebe og beskrive virkeligheten på en best mulig måte, og måten statistikken føres på dette feltet bør derfor endres.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg har forelagt spørsmålet for Politidirektoratet og Politiets utlendingsenhet. De påpeker at politiet kan skjønnsmessig vurdere hvorvidt det skal opprettes straffesak mot en utlending. Vurderingen tar utgangspunkt i straffeprosessloven § 224 første ledd. Etter denne bestemmelsen inntrer politiets etterforskningsplikt når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som skal forfølges av det offentlige. Hva som ligger i «rimelig grunn» må vurderes konkret, og det er vanlig å se hen til om det vil være forholdsmessig å utsette den mistenkte for videre forfølgning og/eller om dette er hensiktsmessig ressursbruk.

Riksadvokaten har tidligere uttalt at det kan vurderes om en forvaltningsmessig oppfølging skal prioriteres fremfor videre behandling av straffesak. I slike vurderinger vil det bli sett hen til om utlendingen uansett kan utvises og sendes raskt ut av landet. Dette må holdes opp mot andre forhold ved saken, herunder hvor alvorlig kriminalitet utlendingen har begått. I Riksadvokatens retningslinjer for påtalemessig behandling av straffbare handlinger som avdekkes i utlendingssaker mv. fra 2008 er det uttalt at det ved mindre alvorlige saker skal ses hen til om etterforskning og iretteføring av straffesaken kan få betydning på lengden på innreiseforbudet som vil bli gitt i et utvisningsvedtak fra UDI.

Når det kommer til begrunnelsen for at et forhold blir henlagt, er det et spørsmål som tilligger Riksadvokatens myndighetsområde. Det må også tas med i vurderingen at det ikke alltid vil være en enkelt årsak til at et forhold blir henlagt. Ofte beror henleggelsen på en helhetsvurdering, hvor det samlet sett er mer fornuftig å fatte vedtak om utvisning med etterfølgende uttransport, enn å holde vedkommende utlendingen i Norge for å fullføre en straffesak. Typisk vil sitasjonen være at det kreves ytterligere etterforskning for å være overbevist, at den siktede ikke har erkjent forhold eller at vitnene er ennå ikke avhørt, slik at det samlet sett er hensiktsmessig å la uttransport skje. En konsekvens av dette kan være at forholdet ikke får en straffereaksjon, noe som statistikken dermed ikke tar høyde for.

Prinsippet om uskyldspresumsjon vil også inntreffe her. All den tid vedkommende ikke er dømt for et straffbart forhold vil det være vanskelig å registrere vedkommende som kriminell.

Politiet har på nåværende tidspunkt ikke statistikk over hvor mange saker der uttransport er prioritert fremfor iretteføring. Disse sakene ville uansett ikke kunne føres som kriminelle i uttransporteringsstatistikken ettersom de rent faktisk ikke har fått en straffereaksjon. I tillegg er det usikkert hvorvidt de hadde fått det, all den tid forholdet ikke etterforskes. Grunnlaget for uttransport i disse sakene er brudd på utlendingsloven.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at retur brukes aktivt som et kriminalitetsforebyggende- og bekjempende middel, og virker ressurssparende for justissektoren og samfunnet for øvrig ved at vedkommende uttransporteres fra Norge fremfor å belaste rettssystemet.