Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:45 (2016-2017)
Innlevert: 11.10.2016
Sendt: 11.10.2016
Besvart: 18.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Kan helseministeren tilse at finansieringen for alle sykehus skjer i samsvar med intensjonen av ISF-ordningen med tilnærmet 50/50 fordeling av inntekt mellom ramme og OSF, slik at alle sykehus har en økonomisk bærekraft som gjør det mulig ytterligere å vri aktiviteten til poliklinisk/dagbehandling?

Begrunnelse

Landets sykehus er bedt om å ha sterkere vekst i poliklinisk/dagbehandling enn for inneliggende behandling. Vridning av aktivitet fra inneliggende til poliklinisk/dagbehandling medfører en stor reduksjon i sykehusenes refusjonsinntekter fra ISF-systemet, uten at innsatsfaktorene reduseres tilsvarende. For sykehus som har lav andel av sine inntekter fra rammebevilgningen og tilsvarende høyere fra refusjonsinntekter hindres den ønskede vridningen mot poliklinisk/dagbehandling av økonomiske grunner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Et sentralt virkemiddel for gjennomføring av helsepolitikken er finansieringsordningene for helsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er finansiert dels gjennom en basisbevilgning og dels gjennom ulike aktivitetsbaserte finansieringsordninger. Finansieringsordningene sitt viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) i spesialisthelsetjenesten skal i tillegg legge til rette for at aktiviteten blir gjennomført på en kostnadseffektiv måte. ISF-refusjonen er i gjennomsnitt bare ment å dekke deler av kostnaden ved økt aktivitet (50 pst.). Resten må dekkes av basisbevilgningen. Forsvarlig og faglig begrunnet endring av praksis som gjør at sykehusene kan gjennomføre behandling raskere er bra for pasientene. Dersom sykehusene vrir sin aktivitet til mindre kostnadskrevende behandling er det også riktig at ISF-refusjon knyttet til denne aktiviteten er lavere enn for mer kostnadskrevende behandling. Prioriteringer skal foretas ut fra de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, samt retningslinjer. Basisbevilgningen skal understøtte riktige prioriteringer.
De regionale helseforetakene er pålagt sørge for-ansvaret for spesialisthelsetjenester innenfor bevilgninger og rammebetingelser som Stortinget vedtar. ISF-refusjon utbetales fra staten til de regionale helseforetakene slik at de regionale helseforetakene kan finansiere tjenestene ut fra bl.a. lokal kunnskap om sykehus og pasientsammensetning ved disse. Finansieringen skal ikke være til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom avdelinger.
For at ISF i større grad skulle stimulere til bruk av dagkirurgi, viser jeg til at det ble gjort endringer i ISF-regelverket fra 2015. Endringene ble gjennomført budsjettnøytralt, ved at refusjonen for dagkirurgi økte med 10 pst. gjennom å flytte tilsvarende antall DRG-poeng fra døgnkirurgi til dagkirurgi. Helsedirektoratet, i samråd med de regionale helseforetakene, er videre nylig gitt i oppdrag å utrede forbedring av DRG-logikk og kostnadsberegninger knyttet til dagkirurgi, med sikte på at ev. endringer i ISF-systemet skal gjennomføres fra og med 2018. I tilknytning til dette oppdraget er Helsedirektoratet også bedt om å endre ISF-regelverket for 2017 for kirurgi. Endringen skal iverksettes budsjettnøytralt ved at refusjonen for dagkirurgi økes med ytterligere 5 pst. gjennom å flytte tilsvarende antall DRG-poeng fra døgnkirurgi til dagkirurgi. Fra 2017 vil økningen i refusjon for dagkirurgi utgjøre til sammen 15 pst.