Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:52 (2016-2017)
Innlevert: 11.10.2016
Sendt: 12.10.2016
Besvart: 21.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hva gjøres med tekniske tilpasninger i kommunehelse- og spesialisthelsetjenestens IKT-systemer for å etablere journalnotater og/eller elektronisk pasientjournal i forbindelse med behandling av akutt sykdom for personer som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt foregående spørsmål vedrørende helsetilbud til såkalt "papirløse" som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold, og takker for svaret.

I dag er det ikke mulig å opprette et journalnotat på en pasient uten lovlig opphold som kommer til sykehus eller legevakt med behov for akutt helsehjelp. Vi vet at det er mange tusen som befinner seg i Norge uten lovlig opphold. Mange av dem over flere år. Noen er i jobb, men betaler ikke skatt eller avgift til Folketrygden fordi de ikke kan få skattekort. Andre er utsatt for menneskehandel og utnyttes i kriminell virksomhet med store gevinster til tredjepersoner.

Siden det ikke er mulig å etablere formelle journalnotater i datasystemene i helsevesenet i dag, vil informasjon ikke kunne følge med pasienten til eventuelle neste behandlere i helsevesenet, og heller ikke til eventuell behandling utført av idealistisk helsepersonell i et helsesenter for papirløse. Siden mange av dem det gjelder i liten grad forstår og heller ikke snakker norsk, er det en utfordring både å ta vare på og formidle informasjon videre.

Teknisk sett må det være overkommelig å etablere en ordning hvor navn og/eller fødselsdato er tilstrekkelig for å gjøre journalnotater.

Alternativt at det etableres en egen personnummerserie for papirløse som kan benyttes både til å etablere journalnotater til helseformål, tildeling av skattekort, med mer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I helse- og omsorgssektoren har vi behov for unikt å identifisere pasienter. Dette gjøres vanligvis ved bruk av fødselsnummer eller D-nummer når dette er kjent.

Spørsmålet representanten reiser handler om "papirløse" personer som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold. Jeg er kjent med at det kan være utfordringer knyttet til identifisering av disse personene. Det pågår nasjonale tiltak for å forbedre identifiseringen av disse pasientene.

Blant annet er det etablert ny praksis fra januar 2016 som gjør at asylsøkere som kommer til Norge umiddelbart får tildelt et D-nummer sammen med DUF-nummeret. D-nummeret vil kunne anvendes for identifisering når helsehjelp skal dokumenteres i de elektroniske pasientjournalsystemene. Med D-nummer vil også informasjonen kunne følge med pasienten gjennom behandlingsforløpet, mellom virksomheter og nivåer i helse- og omsorgssektoren.

Det opprettes også pasientjournal for "papirløse" pasienter som ikke har fått D-nummer, og turister og bevisstløse som ikke kan gjøre rede for sitt identifikasjonsnummer. I disse tilfellene har virksomhetene etablert interne rutiner for å kunne ivareta dokumentasjonsplikten. De regionale helseforetak opplyser at det brukes lokale identifikasjonsnumre som tildeles i den enkelte virksomhet. Lokale numre sikrer identifiseringen av pasienten på det aktuelle behandlingsstedet, men utfordringen er, som representanten også nevner, at informasjonen ikke vil kunne følge pasienten mellom ulike aktører og virksomheter.

Videre pågår det et arbeid med nasjonalt felles hjelpenummer i helse- og omsorgssektoren, en egen nummerserie for "papirløse" for bruk til helseformål. Et felles hjelpenummer skal bare deles ut én gang og vil sikre en unik identifikasjon av pasienter uten kjent identifikasjonsnummer. Det samme nummeret skal kunne følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet. Bruk av felles hjelpenummer vil bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten. Ordningen med felles hjelpenummer i helse- og omsorgssektoren forvaltes av Norsk Helsenett SF. Virksomhetene i sektoren kan koble seg på denne ordningen. Det krever imidlertid at virksomhetene gjør nødvendige tekniske tilpasninger. Innføring og bruk av felles hjelpenummer i helse- og omsorgssektoren følges opp i Skatteetatens arbeidet med Modernisert Folkeregister.