Skriftlig spørsmål fra Iren Opdahl (V) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:76 (2016-2017)
Innlevert: 17.10.2016
Sendt: 18.10.2016
Besvart: 25.10.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Iren Opdahl (V)

Spørsmål

Iren Opdahl (V): Flere kommuner ser nå til å ha overkapasitet når det gjelder mottak av flyktninger. Dette påfører kommunen ekstra kostnader som ikke ser ut til å bli kompensert.
Hvilke avtaler er inngått med kommunene, og hvordan har kommunikasjonen vært mellom staten og kommunene i forkant av at de aktuelle avtalene ble inngått?

Begrunnelse

I Namsos kommune har det nå oppstått en situasjon etter at kommunen tidligere i år takket ja til å bidra i arbeidet med å ta imot det ekstraordinære antallet flyktninger som tidligere har vært bebudet. Blant annet ble det sendt ut spørsmål fra staten om hvilke lokaler og muligheter kommunen hadde til å imøtekomme statens behov når det gjaldt mottak av nye flyktninger.

Namsos kommune mottok skriftlig varsel fra staten om at kommunen ville motta 35 mindreårige flyktninger i oktober. På bakgrunn av dette gjorde kommunen sine forberedelser og pådro seg økonomiske forpliktelser i form av ansettelser og innkjøp av bygg.

I ettertid har det vist seg at det er et betydelig lavere behov for mottaksplasser og dette har også redusert behovet i Namsos. Namsos kommune har stor forståelse for at slike situasjoner kan oppstå men synes likevel det er urimelig at de blir sittende igjen med en økonomisk regning etter at det planlagte opplegget ble endret.

Venstre mener det er behov for en gjennomgang av kommunikasjonen mellom staten og de aktuelle kommunene dette gjelder for å se på de avtaler som er inngått. I tillegg mener Venstre man bør se på muligheter for kompensasjon i de tilfeller der de inngåtte avtalene har slått åpenbart urimelig ut for mottakskommunene.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg forstår representanten Opdahls spørsmål slik at det handler om kommunens forberedelser i forbindelse med mottak og bosetting av flyktninger. Jeg ønsker å gi honnør til kommunene for den ekstraordinære innsatsen i 2015 og 2016.

Situasjonen i fjor var preget av store ankomster av asylsøkere og usikkerhet rundt hvor mange som får innvilget oppholdstillatelse og som skal bosettes. Det er også knyttet usikkerhet til utviklingen i årene som kommer. Kommune og stat må ha et system som tar høyde for variasjonen i asylankomster til Norge. Mottak- og bosettingssystemet skal være fleksibelt og effektivt, og kapasiteten må tilpasses behovet. Jeg har forståelse for at dette kan være krevende for kommunene.

KS og regjeringen har inngått en samarbeidsavtale om bosetting og etablering og nedlegging av asylmottak. Avtalen tydeliggjør roller og ansvar i mottaks- og bosettingsarbeidet. For å bidra til bredt samarbeid og gjensidig forståelse mellom stat og kommune er «Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting» opprettet. Utvalget består av representanter fra kommunesektoren og fra staten.

Utvalget skal blant annet fastsette behovet for bosettingsplasser i kommunene.

Dagens situasjon med et overskudd av bosettingsplasser i kommunene, er ny. Kommunene har samlet sett vedtatt å bosette rundt 16.500 inneværende år. I følge Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen er siste prognose på antall bosettinger i løpet av 2016 15.000. Tidligere har situasjonen vært omvendt med mangel på bosettingsplasser. IMDi har jevnlig kontakt med kommuner som har sagt ja til å bosette flere enn det er behov for. I bakgrunnen for spørsmålet refereres det til Namsos kommune. Namsos kommune har vedtak om å bosette 13 enslige mindreårige flyktninger i 2016.. Den 19. oktober 2016 forespurte IMDi kommunen om å bosette sju enslige mindreårige over 15 år. De sju kan bosettes så snart som mulig. Bufetat har tidligere forespurt om bosetting av to enslige mindreårige, noe Namsos kommune ikke hadde anledning til å imøtekomme.

Noen kommuner blir også berørt av at UDI reduserer antall mottaksplasser. Årsaken til reduksjonen er at det er kommet færre asylsøkere enn antatt. Samtidig er det bosatt rekordmange flyktninger i kommunene og flere blir returnert.

Kommuner med asylmottak kompenseres for lovpålagte oppgaver, gjennom tilskudd til vertskommuner for asylmottak. Kommuner som bosetter flyktninger mottar integreringstilskudd for hver bosatte person. Tilskuddets innretning tar høyde for at kommunene også har utgifter for planlegging og tilrettelegging før bosetting. Kommunene mottar i tillegg særskilt kompensasjon ved bosetting av enslige mindreårige og tilskudd til opplæring i norsk- og samfunnskunnskap. Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunens gjennomsnittlige utgifter til bosetting- og integreringsarbeid. Innenfor gjeldende retningslinjer for skjønnstildeling, er det også rom for at fylkesmannen kan tildele skjønnsmidler.

Høsten 2015 satte både kommunene og staten på prøve. Men vi håndterte situasjonen sammen. Nå er situasjonen en annen, men den er fortsatt utfordrende. Samarbeid og gjensidig god informasjonsutveksling er helt nødvendig i dette arbeidet.

Jeg vil følge med på utviklingen i tiden fremover.