Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:79 (2016-2017)
Innlevert: 18.10.2016
Sendt: 18.10.2016
Besvart: 25.10.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Mener statsråden det er riktig at kommunene må bære kostnadene som følger av at staten ikke overholder bosettingsavtalene med kommunene?

Begrunnelse

Kommunene har sagt seg villige til å bidra for å bosette flyktningene som har fått opphold i Norge. Arbeiderpartiet er gjort kjent med to tilfeller hvor kommuner har sagt ja til å bosette enslige mindreårige asylsøkere og gjort avtale med staten om dette, men hvor disse ikke har blitt bosatt i tråd med det avtalte. I Namsos kommune har man sagt seg villig til å ta imot 13 enslige mindreårige i 2016. Disse skulle komme i uker 41 og 43. Nå har kommunen fått beskjed om at antallet nedjusteres til 9 og at det er uvisst når de kommer til kommunen. Dette fører ikke bare til at de som skal bosettes kommer til kommunen senere enn avtalt, men også til at noen av de som ble ansatt fra og med 1. september, for å møte behovene til denne gruppen, må forlate jobben. Kommunen har fått beskjed om at den selv må bære ekstrakostnadene som følger av disse endrede planene. Et annet tilfelle er Malvik kommune som påtok seg å bosette 12 enslige mindreårige som er over 15 år i 2016, tilsvarende antall i 2017, samt 4 i henholdsvis 2018 og 2019. 20. september i år hadde Malvik fått 1 enslig mindreårig og IMDi kan ikke garantere hvor mange av disse som vil komme til Malvik i år eller kommende år. Som et resultat av dette har Malvik allerede fått ekstrakostnader fordi de har planlagt ut fra det tallet som kommunen har vedtatt og avklart med IMDi.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Kommunene har i 2015 og 2016 gjort en stor innsats med å øke bosettingen av antall flyktninger. Jeg ønsker å gi kommunene honnør for dette arbeidet.

Situasjonen i fjor var preget av store ankomster av asylsøkere og usikkerhet rundt hvor mange som får innvilget oppholdstillatelse og som skal bosettes. Det er også knyttet usikkerhet til utviklingen i årene som kommer. Kommune og stat må ha et system som tar høyde for variasjonen i asylankomster til Norge. Bosettingssystemet skal være fleksibelt og effektivt, og kapasiteten må tilpasses behovet. Jeg har forståelse for at dette kan være krevende for kommunene.

KS og regjeringen har inngått en samarbeidsavtale om bosetting og etablering og nedlegging av asylmottak. Avtalen tydeliggjør roller og ansvar i mottaks- og bosettingsarbeidet. For å bidra til bredt samarbeid og gjensidig forståelse mellom stat og kommune er «Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting» opprettet. Utvalget består av representanter fra kommunesektoren og fra staten. Utvalget skal blant annet fastsette behovet for bosettingsplasser i kommunene.

Dagens situasjon med et overskudd av bosettingsplasser i kommunene, er ny. Kommunene har samlet sett vedtatt å bosette rundt 16.500 inneværende år. I følge Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen er siste prognose på antall bosettinger i løpet av 2016 15.000. Tidligere har situasjonen vært omvendt med mangel på bosettingsplasser. IMDi har jevnlig kontakt med kommuner som har sagt ja til å bosette flere enn behovet. I bakgrunnen for spørsmålet refereres det til Namsos og Malvik kommune. Namsos kommune har vedtak om å bosette 13 enslige mindreårige flyktninger i 2016. Den 19. oktober 2016 forespurte IMDi kommunen om å bosette sju enslige mindreårige over 15 år. De sju kan bosettes så snart som mulig. Bufetat har tidligere forespurt om bosetting av to enslige mindreårige, noe Namsos kommune ikke hadde anledning til å imøtekomme.

IMDi opplyser at de har drøftet situasjonen med Malvik kommune, og at kommunen har konkludert med at de ikke kan bosette enslige mindreårige. Malvik kommune vil i stedet bosette et større antall fra andre målgrupper.

Kommuner som bosetter flyktninger mottar integreringstilskudd for hver bosatte person. Tilskuddets innretning tar høyde for at kommunene også har utgifter for planlegging og tilrettelegging før bosetting. Kommunene mottar i tillegg særskilt kompensasjon ved bosetting av enslige mindreårige og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunens gjennomsnittlige utgifter til bosetting- og integreringsarbeid. Innenfor gjeldende retningslinjer for skjønnstildeling, er det også rom for at fylkesmannen kan tildele skjønnsmidler.

Høsten 2015 satte både kommunene og staten på prøve. Men vi håndterte situasjonen sammen. Nå er situasjonen en annen, men den er fortsatt utfordrende. Samarbeid og gjensidig god informasjonsutveksling er helt nødvendig i dette arbeidet.

Jeg vil følge med på utviklingen i tiden fremover.