Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:84 (2016-2017)
Innlevert: 19.10.2016
Sendt: 19.10.2016
Besvart: 27.10.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden sørge for at utviklingen med store bofelleskap for utviklingshemmede snus ved å gjeninnføre Husbankens retningslinjer som anbefalte maks 4-5 beboere eller på annen måte sørge for at tilbudet til utviklingshemmede ikke re-institusjonaliseres?

Begrunnelse

I et oppslag i Kommunal Rapport 18. oktober fremgår det at utviklingen har vært at flere utviklingshemmede bor i store bofelleskap. Selv om de faglige forskningsbaserte anbefalingene er små bofelleskap og alle politiske signaler også har gått i denne retningen.
Intensjonen i HVPU- reformen var at utviklingshemmede skal bo i små boenheter i vanlige bomiljø. Dette var også bakgrunn for at Husbankens retningslinjer 1990-1993 anbefalte maks fire- fem beboere. I dag anbefales maks 8 boenheter.
Stortinget har slått fast at målene i HVPU - reformen fortsatt gjelder.
Daværende Kommunalministeren Liv Signe Navarsete innskjerpet overfor Husbanken at utviklingshemmede skal bo i små enheter i vanlige bomiljø, og ikke i store, institusjonsliknende prosjekter sammen med andre med ulike hjelpebehov.
Trass i tydelige politiske signaler så er utviklingen i kommunene at det har blitt flere utviklingshemmede som bor i store boenheter.
I 1994 var det i snitt fire beboere per bofellesskap for utviklingshemmede. I 2010 var snittet økt til åtte beboere, ifølge tallene NTNU- forsker Jan Tøssebro har hentet fra levekårsundersøkelsene.
Husbankens tall for de siste årene viser at kommunene i 2015 fikk tilsagn om tilskudd til 53 prosjekter der utviklingshemmede var en av målgruppene. 18 av disse prosjektene hadde mer enn åtte boenheter. I 2014 var det 14 av 41 prosjekter med mer enn åtte boenheter.
Det gir et snitt på 6,3 boenheter i 2015, mot 7,2 i 2014. Nær 60 prosent av de som flyttet inn i bofellesskap for utviklingshemmede i 2015 flyttet inn i prosjekter som var større enn det som anbefales i Husbankens nåværende retningslinjer, i følge NTNUs forsker.
Det kan være noe uenighet om utregningene, men tallene viser uansett at mange bor i større bofellesskap enn Stortinget har ønsket og spørsmålsstilleren mener Kommunal- og moderniseringsministeren har et ansvar for at politiske beslutninger og retningslinjer følges opp i praksis.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Et av målene med ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming på 90-tallet, var at levekårene skulle normaliseres. Normalisering og integrering innebærer i boligsammenheng at flest mulig skal bo i mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer, og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv.
Disse prinsippene ligger fortsatt til grunn for omsorgs- og velferdspolitikken, og er nedfelt i helse- og omsorgstjenestelovens § 1-1, der det står at formålet blant annet er «å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre».
I tråd med dette fremhever Helse- og omsorgsdepartementet i sine årlige tildelingsbrev til Husbanken at prinsippene for integrering og normalisering skal følges, og at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd, skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. I tildelingsbrevet er dette formulert slik:
Slik tilpasning innebærer blant annet at avdelinger og bofellesskap skal ha få beboere, tallet på boenheter som lokaliseres sammen skal ikke være for høyt, boligene skal være lokalisert som en del av nærmiljøet med lett tilgang til tilpassede og gode utearealer, boenhetene skal ikke ha et institusjonsliknende preg, og ulike brukergrupper skal heller ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Det legges til grunn i ordningen at småskala omsorgstilbud og personsentrert omsorg er gode rammer for et kvalitativt godt tjenestetilbud uavhengig av alder, diagnose og funksjonsnedsettelse.
Departementets føringer ligger til grunn for Husbankens retningslinjer, veiledning og forvaltning av investeringstilskuddsordningen til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger.
Ifølge Husbanken har det de siste åtte årene i gjennomsnitt vært seks til syv boenheter til denne målgruppen i prosjektene som har fått investeringstilskudd. Antall boenheter per bofelleskap gikk ned fra 2014 til 2015. Hittil i 2016 ligger gjennomsnittet under seks boenheter.
Rettighetsutvalget, som leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje til regjeringen 3. oktober, har foretatt en omfattende gjennomgang av boligsituasjonen for mennesker med utviklingshemming. Regjeringen vil gå nøye gjennom utvalgets innstilling og forslag, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering og eventuelle forslag og tiltak, slik Stortinget har bedt om under behandlingen av Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd.