Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:92 (2016-2017)
Innlevert: 20.10.2016
Sendt: 20.10.2016
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 26.10.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): NAV Hordaland har sendt bekymringsmeldinger på leger som de opplever bidrar til å misbruke sykemeldingsordningen.
Hvor mange slike bekymringsmeldinger kom fra NAV i 2015, er det geografiske variasjoner og hvilke konsekvenser har de fått?

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Behandlerne og tjenesteyterne kan på nærmere angitte vilkår utløse rettigheter etter folketrygden på vegne av dets medlemmer. Et medlems rett til sykepenger krever for eksempel dokumentasjon av arbeidsuførhet av lege, kiropraktor eller fysioterapeut med kompetanse innen manuellterapi. Leger og annet helsepersonell kan også dokumentere andre rettigheter til helserelaterte ytelser som følger av folketrygdloven.

Trygden har ulike virkemidler å benytte seg av dersom behandleren eller tjenesteyteren ikke følger de lovbestemte pliktene. Dersom en person som gir behandling eller yter tjenester som faller inn under folketrygdloven gjør seg skyldig i misbruk overfor trygden, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet eller Helfo (underlagt Helsedirektoratet) bestemme at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjenester som vedkommende utfører, jf. folketrygdloven § 25-6. Det samme gjelder dersom det vedkommende ikke oppfyller lovbestemte plikter eller gir misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til misbruk av trygdeytelser. I slike tilfeller plikter trygden heller ikke å yte stønad på grunnlag av erklæring fra vedkommende.

Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, medisinsk rehabilitering, arbeidsrettede tiltak eller uføretrygd, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen, jf. folketrygdloven § 25-7. Det samme gjelder dersom legen gjentatte ganger ikke følger bestemmelser om sykmelding og funksjonsvurdering.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert meg om at Arbeids- og velferdsetaten i 2015 samlet sett registrerte 68 bekymringsmeldinger på behandlere. Det kan være enten varslet internt i etaten, fra Helfo eller fra publikum. De fylkene hvor det er flest registeringer er Akershus (22), Oslo (21) og Hordaland (5).

Bekymring om sykmeldingspraksis er en del av grunnene i mange saker, men meldingene kan også dreie seg om andre forhold. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke tall som kun viser antall saker hvor sykmeldingspraksisen er årsak. Direktoratet gjør oppmerksom på at én registrering på en lege kan inneholde mellom 1-30 tips på samme lege.

Konsekvensen kan som det framgår over være at legen taper retten til å praktisere for trygdens regning (folketrygdloven § 25-6) eller utelukkes fra å utstede legeerklæringer (folketrygdloven § 25-7), og/eller eventuelt anmeldes. Direktoratet har opplyst meg om at det i 2016 er anmeldt to leger, der saken startet i foregående år. Det er viktig å legge til at utredningene tar tid, og at mange av de vedtakene som ble fattet i 2016 etter § 25-6 (seks leger), ble påstartet i 2015. I tillegg er det 16 saker som fortsatt er under utredning med vurdering av ev. vedtak etter § 25-6. For 13 leger er saken henlagt etter utredningen, men etaten har varslet om ny kontroll i løpet av ett til to år.