Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:138 (2016-2017)
Innlevert: 27.10.2016
Sendt: 28.10.2016
Besvart: 04.11.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): E39 Svegatjørn-Rådal har vært planlagt siden 60-tallet og er i dag det største anlegget i Hordaland. I 2011 ble prosjektet forsinket etter funn av øyenstikker Torvlibell som var rødliste frem til i dag. Parkslirekne er en fremmed plante som det må fjernes 8 meter i diameter rundt.
Hvor mye merkostnader har øyenstikkeren og fjerning av Parkslirekne planten medført for prosjektet og mener statsråden det er samsvar mellom kostand på avbøtingstiltak?

Begrunnelse

Som følge av funn av den fredede øyenstikkeren Torvlibell så ble det stilt krav om å bygge bro og strenge krav til vanntilførsel i våtmarksområdet i Endeløysmarka. Det er uklart hvor mye dette har forsinket prosjektet og gitt av direkte og indirekte kostnader.

Parkslirekne planten er kategorisert som høyrisiko for negativ effekt på biologisk mangfold. Men det er svært kostnadskrevende å fjerne opp til 8 meter rundt og i dybden. I tillegg til at det blir behandlet som spesialavfall. Er det rom for å vurdere ulike avbøtende tiltak som flytting av biotop for en øyestikker, eller brenning av en fremmed plante når det er midt i et stort fremtidig veikryss i Endeløysmarka. Det er ganske mange kilometer med sykkel og gangvei som kunne vært alternativ bruk av disse kostnader.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Mange har ventet lenge på å få realisert en bedre vei mellom Os og Bergen. Det er ikke få planer og festtaler som har vært holdt om strekningen. Jeg er godt fornøyd med at dagens regjering har tatt prosjektet fra tegnebrettet over til faktisk å realisere det.

Funn av den fredede øyenstikkeren Stor Torvlibelle medførte at reguleringsplanen i Os måtte revideres i 2011. Dette tok selvsagt tid og ville isolert sett forsinket oppstart av prosjektet med om lag 18 måneder. Tilfeldigvis, og heldigvis, foregikk dette parallelt med revidering av reguleringsplanen i Bergen, hvor det måtte reguleres ny kryssløsning fordi opprinnelig løsning ikke kunne godkjennes etter innføring av Tunnelsikkerhetsforskriften. Dermed resulterte det ikke i nye, ekstra forsinkelser. Men det ga ekstra kostnader.

Konsekvensene av funnet var at et myrområde med tilhørende nedslagsfelt ikke skulle endres. Dette medførte flytting av fylkesvegarmen og bygging av en bru. Grenseverdiene i utslippstillatelsen er ikke blitt strengere pga. Stor Torvlibelle fordi det er andre forhold i vassdraget som også skal tas hensyn til. Kostnadene som følge av nødvendige endringer er i hovedsak planlegging og prosjektering, en noe dyrere anleggsveg inn i området og bygging av en bro. Et grovt anslag av disse kostnadene er 15 millioner kroner eks. mva.

Når det gjelder fjerning av Parkslirekne så påfører dette prosjektet en ekstrakostnad på om lag 25 millioner kroner eks. mva. Parkslirekne er spredd mange steder i utbygde områder i Norge. Her i landet setter ikke planten modne frø og spredning skjer ved rotskudd. Planten kan bekjempes på stedet ved en kombinasjon av kjemisk og mekanisk behandling. Dette tar imidlertid mange år og røtter kan ligge lenge i dvale. I utbyggingsprosjekter har vi ikke anledning til å vente så lenge før jorda må fjernes. Det er ikke tillatt å spre Parkslirekne og derfor må all jord som kan inneholde rotstengler, behandles forsvarlig. Det vil si innpakking og varig deponering eller tilstrekkelig varmebehandling av all jord. Dersom jorda i tillegg er forurenset, må den leveres til godkjent deponi. I dette prosjektet er all parkslirekne levert til godkjente deponier i Bergen og Os.