Skriftlig spørsmål fra Truls Wickholm (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:141 (2016-2017)
Innlevert: 27.10.2016
Sendt: 28.10.2016
Besvart: 02.11.2016 av finansminister Siv Jensen

Truls Wickholm (A)

Spørsmål

Truls Wickholm (A): Hvilket belegg har finansministeren for å fremsette følgende påstander: 1) Ap skal «først skjerpe skatten med 8 000 kroner for en husstand, 2) Deretter skal Ap gjennomføre ytterligere skjerpelser, 3) På toppen skal de imøtekomme vs. krav om ytterligere økte miljøavgifter, og vil en reversering av regjeringens avgiftsendringer medføre økte eller reduserte avgifter?

Begrunnelse

I mitt spørsmål av 21.10 ber jeg finansministeren belegge en rekke påstander hun fremmer i en e-post til VG av 8.10. Finansministerens svar av 21.10 gir ikke svar på mine spørsmål, så jeg tillater meg å gjenta dem. Finansministeren kommer med en opplysning om at:

"Samlede skatte- og avgiftslettelser under denne regjeringen til og med forslaget for 2017 summerer seg til 21,4 mrd. kroner (2017-kroner). En reversering av disse skatte- og avgiftslettelsene vil nødvendigvis medføre at folk flest må betale betydelig mer i skatter og avgifter enn under denne regjeringen."

Opplysningen er irrelevant all den tid finansministeren ikke kan vise til at et slik forslag har blitt fremmet. Samtidig kan det se ut som hun forsøker å skape et inntrykk av at regjeringen har redusert avgiftene, selv om hun i budsjettsvar bekrefter at avgiftene er økt med mer enn 3,3 milliarder kroner.
Finansministeren unnlater helt å svare på mitt spørsmåls punkt 2) og 3), selv om det burde være en smal sak å besvare gitt at påstandene ikke er hentet fra løse luften.
Avslutningsvis anerkjenner finansministeren at hennes regnestykke i e-posten til VG er uriktig og hun modererer seg til 10,5 mrd.
Differansen på summen i regnestykket hun ga til VG og summen hun gir i sitt svar til meg er 16,5 mrd. kroner, altså er differansen på mer enn 250 prosent. Det er en formidabel regnefeil.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: For å gjenta noe av svaret mitt på spørsmål nr. 102 til skriftlig besvarelse: Det er riktig som representanten Wickholm peker på at summen av APs skatteskjerpelser i partiets alternative budsjetter de siste årene er mindre enn summen av forslag det enkelte år. Mitt politiske poeng er at Arbeiderpartiets skatte- og avgiftspolitikk etter alt å dømme vil medføre betydelig skatte- og avgiftsskjerpelser samlet sett. Bare i siste alternative budsjett for 2016 er den foreslåtte økningen på 10,5 mrd. kroner bokført. Skatteskjerpelser på 10,5 mrd. kroner i løpet av ett år er foruroligende, men det gjenstår selvsagt å se om Arbeiderpartiet vil heve skattenivået helt opp til nivået i 2013 hvis partiet kommer i posisjon.
Jeg kan også forsikre representanten Wickholm om at opplysningene gitt i forrige svar ikke er noe forsøk på å skjule avgiftsøkninger under denne regjeringen. Som han selv skriver, har han allerede fått svar på hva avgiftsøkningene er. Men på tross av de miljørelaterte avgiftsøkninger som følge av budsjettforhandlinger med KrF og Venstre, har altså regjeringen redusert samlede skatter og avgifter med over 21 mrd. kroner til og med 2017. Samlet skattetrykk/skattenivå handler om samlede skatter og avgifter, ikke om hvor mye den enkelte skatt eller avgift kan ha blitt økt eller redusert. Her er tallenes tale klar: Stoltenberg II-regjeringen økte skattenivået med om lag 6 mrd. 2016-kroner, mens denne regjeringen har redusert skattenivået mer enn tre ganger så mye. Det illustrerer at mens vi mener lavere skatter og avgifter vil øke verdiskapingen og friheten for den enkelte, mener Arbeiderpartiet at betydelig økte skatter og avgifter vil være bra for norsk økonomi. Der er vi uenige.