Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:149 (2016-2017)
Innlevert: 28.10.2016
Sendt: 28.10.2016
Besvart: 08.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva er regjeringens begrunnelse for å utfase tilskuddsordningen til rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer (SLT) i kommunene, tenker regjeringen at kommuner som i dag har SLT- koordinator skal fortsette å motta lønnstilskudd, eventuelt når skal kommunene som i dag har SLT- koordinator slutte å motta lønnstilskudd?

Begrunnelse

I Helse- og omsorgsdepartementets forslag til statsbudsjett 2016 står det:

Det foreslås å utfase tilskuddsordningen til rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer (SLT), men videreføre tilskudd til kommuner som allerede er en del av ordningen. Det foreslås satt av 4 mill. kroner til dette innenfor program for folkehelsearbeid i kommunene, der det er lagt til rette for et tett samarbeid mellom helse- og justissektoren. Det betyr at det ikke gis lønnstilskudd til nye kommuner. Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsordning for å stimulere og inspirere kommuner til å arbeide aktivt med kriminalitetsforebygging blant barn og unge videreføres, jf. Propp. 1 S (2016–2017) Justis- og beredskapsdepartementet, kapp. 474, post 60.

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging beskriver SLT- koordinatorfunksjonen slik:

SLT- koordinatoren skal sørge for at kommunenes forebyggende ressurser blir samordnet mest mulig effektivt. Modellen er ledelsesforankret i både kommunen og politiet. Det er derfor den kalles en samordningsmodell, ikke en samarbeidsmodell. De færreste klarer å ha full oversikt over andre enn sine egne fagfelter. Samtidig er tverretatlig kjennskap og samarbeid avgjørende viktig for at forebyggingsarbeid skal lykkes. Da er det ikke nok med entusiasme. Det trengs en struktur. Derfor er det svært viktig å ha en fast person som har oversikt over de ulike aktørene. En som kan koordinere behov og ressurser, en som kan fungere som bindeledd, pådriver og inspirator i SLT-nettverket. Dette er SLT-koordinatorens rolle. Med en fast SLT-koordinator sikres også behovet for kontinuitet i et nettverk der noen kommer og noen går. Koordineringsarbeidet skal rette seg mot konkrete mål som er satt opp av det styrende nivået på øverste plan i kommunen. Det er derfra SLT-koordinatoren får sitt mandat og sin myndighet. Dette er det viktig å synliggjøre, særlig når koordinatoren må ta viktige avgjørelser der ulike etater har ulike syn på hva som skal prioriteres i rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Spørsmålsstilleren mener SLT- modellen er effektiv for å sikre en helhetlig måte å arbeide kriminalitetsforebyggende på i kommunene og er derfor kritisk til en utfasing av ordningen. Dersom det skal skje er det viktig at regjeringen sørger for at den rollen koordinatorene har hatt ivaretas på annen måte. Regjeringen må også klargjøre hva den tenker for kommuner som allerede har en slik koordinator.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Siden 2010 har Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samordnet tilskuddsmidler for å styrke lokalt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Tilskudd til koordinatorstillinger har blitt bevilget over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, mens tilskudd til tiltak for kriminalitetsforebygging blant barn og unge bevilges over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Jeg mener det lokale, tverrfaglige rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeidet er viktig og relevant for kommunene å bygge videre på. For mange kommuner vil det være hensiktsmessig å ha et SLT-samarbeid som er ledelsesforankret både i kommunen og i politiet. Derfor er det for 2017 foreslått 5,8 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 474 til tilskudd til kommuner til SLT-tiltak.

Etter min vurdering er dette imidlertid ikke en oppgave som tilsier et øremerket lønnstilskudd til kommunene. Tilskudd til kommunene bør i størst mulig grad bidra til utvikling av mer effektive tiltak og arbeidsformer samt også erfaringsoverføring mellom kommuner. På bakgrunn av systematisk utprøving og forskningsbasert evaluering av nye tiltak skal program for folkehelsearbeid i kommunene legge til rette for samarbeid mellom aktører innen bl.a. helsetjenesten, skole og barnehage, politiet og frivillig sektor. Drift av etablerte tiltak skal primært finansieres av kommunene selv i henhold til deres egne prioriteringer.

Siden 2010 har til sammen 97 kommuner fått lønnstilskudd, som gis i tre til fem år, gjennom ordningen. I 2016 fikk to nye kommuner lønnsmidler til koordinatorstillinger. I budsjettforslaget for 2017 er det lagt til grunn at tilskudd skal kunne videreføres til kommuner som allerede var en del av ordningen i 2016. Blant kommunene som har fått støtte for 2016, er dette aktuelt for 24 kommuner. Det er således foreslått satt av 4 mill. kroner til dette innenfor program for folkehelsearbeid i kommunene i 2017, og det vil også måtte settes av midler for 2018.

For øvrig vil jeg vise til at Helsedirektoratet høsten 2014 evaluerte tilskuddsordningen. Det ble pekt på at ordningen er ressurskrevende og at effekten er usikker. Helsedirektoratet konkluderte slik:



«Det er fortsatt behov for et tett samarbeid mellom helse- og justissektoren. SLT-modellen er også relevant å bygge videre på. I det videre samarbeidet blir det viktig å implementere evalueringen av Politirådene (…).

Det anbefales å overføre midlene til lignende tilskuddsordninger som; Nasjonalt folkehelsearbeid og Bedre Tverrfaglig Innsats og se tilskuddsordningene i sammenheng med tilskudd til Kommunalt rusarbeid og SLT. Her bør det legges vekt på tilskudd til lokal modellutvikling om samarbeid og samordning på oppvekstfeltet (barn, unge og familie).

Tilskuddsordningen bør kombineres med økt veiledning av kommunene med vekt på forståelse av forutsetningen for å lykkes med utvikling av samarbeidsmodeller. Dette vil bidra til å øke effekten av tilskuddet.

Å videreføre tilskuddsordningen i sin nåværende form anbefales ikke. Dersom tilskuddsordningen opprettholdes, anbefaler Helsedirektoratet at samarbeidet med KRÅD må effektiviseres.»

På bakgrunn av ovenstående, er det min vurdering at SLT-ordningen fortsatt vil være viktig i mange kommuner, men at det ikke vil være hensiktsmessig å videreføre lønnstilskuddet.