Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at samhandlingsreformens intensjonen om sømløst samarbeid mellom kommune og Spesialisthelsetjeneste blir bevart i praksis?
Begrunnelse
Bergen legevakt har hatt et godt samarbeid med Haukeland, nå Helse Bergen i vel 27 år. Legevakten i Bergen utøver både primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste i en velfungerende samhandling mellom kommune og Helse Bergen, til beste for pasientene. Pasientene kommer inn på legevakten, det er legevaktens ansatte som sender pasienten til det som er rett hjelp for pasienten, men alltid med tanke på best hjelp på lavest nivå. Det er ingen unødige ventetider eller byråkratiske henvisninger mellom den kommunale delen av legevakten og den delen som er spesialisthelsetjeneste. Pasienten kommer dit den skal til beste for pasientens helse.
I tillegg er ordningen så fleksibel at de få dagene det er glatt og snø, med mange fall i byen kan man lett flytte personell fra andre deler av legevakten til den delen som har trøkket på seg pga. brudd og fallskader som er spesialisthelse. Andre ganger når influensaen råder kan man flytte kapasiteten på personell andre veien. Dette til beste for alle, både pasienter og samfunn.
Fagfolk på golvet, altså ortopeder, radiografer, sykepleiere, leger og fastleger, fysioterapeuter opplever dette både fra sykehuset og kommunen sin del som utrolig givende, faglig utviklende, praktisk og effektivt. Bergen kommune har kanskje den mest samhandlende legevakten opp mot spesialisthelsetjenesten. Andre legevakter ser til Bergen Legevakt og måten de har organisert seg på sammen med Helse Bergen. Dette er en samfunnsøkonomisk lønnsom modell. God utnyttelse av kompetanse og kapasitet, en ledelsesstruktur, ett kvalitetssystem, en rapporteringslinje, ett IKT-system som er eksempel på at en integrert modell gir økt produktivitet og mer rasjonell bruk av samfunnets ressurser.
Dette kan nå være slutten på den gode samhandlingen. Helse Vest har sagt opp legevaktavtalen fra neste år. Spesialisthelsetjenestene skal skilles ut, noe som kan gjøre fagmiljøet splittet, øke byråkratiet, minske fleksibiliteten og ikke minst så bygger det ikke opp om Samhandlingsreformens intensjoner. Dette er et politisk ansvar. Politisk vil en ha mer samhandling, lage sømløse pasientforløp og utnytte de ulike nivåenes kunnskap og kompetanse på best mulig måte for pasientene. I stedet for å si opp slike avtaler, kunne dette vært et eksempel på god praksis for andre kommuner til beste for pasientene.