Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:178 (2016-2017)
Innlevert: 03.11.2016
Sendt: 03.11.2016
Besvart: 09.11.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Hvordan vil statsråden sikre at ordningen med praksistrening og arbeidstrening blir fulgt opp slik at denne ordningen ikke fortrenger ordinære ansettelser?

Begrunnelse

Ordningen med praksisordninger og arbeidstrening er et godt tilbud når det fungerer på riktig måte. Det er tilbud til personer med liten eller mangelfull arbeidserfaring, eller personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidstreningen skjer på en vanlig arbeidsplass, men arbeidsoppgavene skal være tilrettelagt den enkeltes behov med oppfølging fra NAV.

Hensikten er å få prøvd seg i en ordinær jobb for en periode, få arbeidserfaring, referanser og nettverk.

Nå er signalene fra blant annet LO Østfold sin fylkeskonferanse at dette i svært mange tilfeller blir utnyttet, og brukt på feil måte. LO Østfold mener at fast ansatte får redusert stilling, og at deltidsansatte ikke blir tilbudt flere timer fordi bedriften i stedet benytter seg av utplasserte medarbeidere fra NAV.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Det er fra myndighetenes side et mål om å trappe opp bruken av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena fordi vi mener det øker sannsynligheten for at flere kommer i arbeid. Strategien kan innebære en viss risiko for fortrengning av ordinære arbeidstakere. Men skal målet i den aktive arbeidsmarkedspolitikken om å få flere i arbeid og færre på stønad bli nådd, mener jeg flere arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne må prøves ut i ordinært arbeidsliv.

Hensikten med arbeidsmarkedstiltak er å øke arbeidstilbudet. Erfaringen er at tilfanget av jobber vokser med et økende arbeidstilbud. Det kommer alle til gode at så mange som mulig er i arbeid. Bruk av tiltak som arbeidstrening kan derfor bidra til at flere som ellers ville vært utestengt fra arbeidsmarkedet kommer i jobb.

Jeg ser imidlertid at dette kan oppleves annerledes i den enkelte bedrift, og som LO i Østfold har pekt på kan tiltaket misbrukes ved at det gir enkelte arbeidsgivere tilgang til gratis arbeidskraft.

For å redusere risikoen for at ordningen skal bli misbrukt på denne måten har regjeringen vedtatt nye retningslinjer. Regelverket for arbeidstreningstiltaket ble endret og innskjerpet fra 1.1.2016. Mange av endringene har som hensikt å hindre at tiltaket brukes på feil måte slik representanten beskriver det i begrunnelsen for spørsmålet.

Det er blant annet tydelig understreket i den nye forskriften for tiltaket at det skal utarbeides en avtale mellom deltaker, arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten for å avklare arbeidstreningens formål, innhold og hva arbeidsgiver skal tilby av opplæring. Både tiltaksdeltaker og arbeidsgiver skal jevnlig og minst hver tredje måned få oppfølging fra NAV for blant annet løpende å vurdere muligheten for ansettelse, ev. med hjelp av lønnstilskudd.

Jeg ser alvorlig på signalene som kommer fra LO Østfold i denne saken. Jeg vil understreke at det er lagt inn en bestemmelse i forskriften som pålegger Arbeids- og velferdsetaten å drøfte opprettelse av arbeidstreningsplasser med de ansattes representanter i virksomheten. Jeg forutsetter at denne bestemmelsen blir fulgt opp i hvert enkelt tilfelle.

Fra departementets side har vi sett at det kan være hensiktsmessig å redusere bruken av arbeidstreningstiltaket fordi tiltaket erfaringsmessig har gitt svake resultater i form av overgang til arbeid. Derfor ble det i budsjettet for 2016 bevilget midler for å vri bruken fra arbeidstrening og over mot økt bruk av lønnstilskudd for å effektivisere tiltaksbruken. Varigheten av arbeidstreningstiltaket er også redusert fra og med i år.

Forvaltningen og oppfølgingen av arbeidstreningstiltaket skjer gjennom det lokale NAV-kontoret. Jeg mener ny forskrift om arbeidsmarkedstiltak bør være et godt redskap for å unngå at tiltaket skal bli misbrukt.