Skriftlig spørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:203 (2016-2017)
Innlevert: 08.11.2016
Sendt: 09.11.2016
Besvart: 18.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tove Karoline Knutsen (A)

Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): Luftambulansen ANS publiserte i februar 2016 en strategi for luftambulanse i perioden 2019 – 2030. Det ble anbefalt å anskaffe et jetfly for å kunne håndtere lange transportavstander i Nord-Norge, bl.a. til Svalbard. Helse-Nord har nå snudd og vil ikke lenger går inn for anskaffelse av jetfly.
Hvordan mener helseministeren at beredskapen på Svalbard vil bli ivaretatt dersom Helse Nord ikke går inn for å anskaffe fly som egner seg for langdistansetransport, og hva er tidsperspektivet på eventuelle tiltak?

Begrunnelse

Luftambulansen ANS anbefalte i sitt strategidokument for perioden 2019 – 2030 at man bør gå til anskaffelse av ambulansefly med langdistansekapasitet, større lasteevne og større behandlingsplass i kabinen, i praksis jetfly. RHF’ene har hele tiden støttet anskaffelse av jetfly både på Gardermoen og i Tromsø. I nord har bedre Svalbard-beredskap vært viktigste hensyn. Et økende antall oppdrag de siste årene samt rasulykken i desember 2015 har synliggjort behovet. Ambulanseflyvinger til Svalbard med små propellfly er en marginal operasjon og flygingene er svært følsomme for vær og kulde. Etter at ekstrem kulde medførte motorstans for ambulansefly på vei fra Svalbard til Tromsø for noen år siden, ble tilbudet mer sårbart fordi flyene måtte ha større sikkerhetsmargin. Helse-Nord har nå snudd i denne saken og har bestemt seg for å opprettholde dagens flyambulansetjeneste. Dette innebærer at kun Sør-Norge vil få jetfly, mens Nord-Norge og Svalbard sannsynligvis vil bli uten jetfly i lang tid fremover. Dagens avtale utløper 30. juni 2019. I løpet av sommeren 2017 skal det inngås nye avtaler for perioden fra og med 1. juli 2019, med varighet frem mot 2030. Saken skal opp på AD-møtet i de regionale helseforetakene 14. november og konkurransen utlyses 16. november. I budsjettsvar fra Helse- og omsorgsdepartementet denne uken ble det sagt at det skal jobbes videre med eventuelt jetfly i Nord-Norge. Det er viktig å få vite hvilke planer helseministeren har for å sikre en god beredskap for langdistanse flyambulanse i Nord-Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: En av målsettingene med Nasjonal helse- og sykehusplan er å sikre et sammenhengende system for akutte tjenester. Regjeringen ønsker å fortsette arbeidet med å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Befolkningen skal ha trygghet for at de får hjelp raskt når det trengs. Norge har en god akuttmedisinsk beredskap. Ambulansetjenesten og legevakt er en sentral del av akuttberedskapen, og bidrar til god beredskap, også i distriktene.

Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for de prehospitale tjenestene og den akuttmedisinske beredskapen nasjonalt, inkludert Svalbard. Dette fremgår av "sørge for ansvaret" fastsatt i spesialisthelsetjenestelovens § 2-1a.

Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste (Luftambulansetjenesten ANS) skal på vegne av de fire regionale helseforetakene inngå ny avtale om kjøp av ambulanseflytjenester for beredskap og planlagte oppdrag i luftambulansetjenesten. Dagens avtaler utløper 30. juni 2019. I forbindelse med strategiarbeidet for anskaffelsen har Luftambulansetjenesten ANS gjort en vurdering av hele tjenesten.

Den opprinnelige innstilling var å erstatte dagflyet i Alta med et jetfly i Tromsø, for blant annet å styrke beredskapen for Svalbard. Den 14. november i år valgte de regionale helseforetakene ut fra en helhetlig vurdering av beredskapssituasjonen i Nord-Norge og på Svalbard, å beholde dagens ambulanseflystruktur. For Helse Nords del handlet dette særlig om å ikke svekke kapasitet stasjonert i Finnmark, og å unngå problemer med flytransport mellom Alta og Hammerfest, fordi et jetfly ikke kan lande i Hammerfest. Det betyr at ambulanseflytjenesten vil bestå av ni fly plassert på sju baser: Gardemoen (2 fly) Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta (2 fly) og Kirkenes. Ett av propellflyene på Gardermoen vil bli erstattet av et jetfly. Dette jetflyet kan settes inn ved større hendelser på Svalbard og andre steder i landet. Beregnet flytid med Beech 200 (dagens propellfly) Tromsø-Svalbard-Tromsø er 4 timer og 6 minutter. Beregnet flytid jetfly Gardermoen-Svalbard-Tromsø er 3 timer og 53 minutter. Dette jetflyet styrker den totale beredskapen.

Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at Helse Nord RHF har hatt møte med både Sysselmannen på Svalbard og et større møte med politikere og fagfolk i Alta før nevnte beslutning ble tatt.

Avslutningsvis viser jeg til at Helse Nord ved skredulykken på Svalbard i 2015 rekvirerte et Norwegian-fly og et ambulansefly fra Sverige. Flyene hadde med seg personell og avansert medisinsk utstyr som sykehuset i Longyearbyen ikke hadde. Helse Nord RHF vil, som oppfølging av evalueringsrapporten etter skredulykken, ta initiativ overfor sysselmannen på Svalbard til at flyberedskapen for ulike hendelser på Svalbard vurderes i lys av de samlede beredskaps- og kapasitetsutfordringer på øygruppen på tvers av sektorer. I tillegg har Universitetssykehuset Nord-Norge HF økt bemanningen slik at Longyearbyen sykehus nå kan ivareta to alvorlig skadde pasienter samtidig, mot tidligere bare en. Sykehuset har også et velfungerende system for videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKE) som gjør rådgivende spesialistkompetanse i UNN Tromsø direkte tilgjengelig for legene på Svalbard.