Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:205 (2016-2017)
Innlevert: 09.11.2016
Sendt: 09.11.2016
Besvart: 18.11.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at personer som har vært utsatt for yrkesskader pga. løsemiddelspåvikning i Nordsjøen får lik behandling i møte med Nav-systemet?

Begrunnelse

Bruker et eksempel for å begrunne og beskrive problemstillingen:
En snart 62 år gammel mann begynte på Ekofisk i 1977. Første gang han ble syk var i 1986, da han besvimte inne på at verksted på en av våre plattformer pga. eksos og gass. I 1988 begynte vedkommende å få rennende øyner og pustebesvær, og bedriftslegen mente han var allergisk mot pollen også når han var ute i Nordsjøen (i desember måned).
I 1989 ble han sendt til nevrolog pga. skjelvinger på hendene, hvor de mente dette var arvelig. (dette selv om han ikke skjelver om han ikke blir eksponert for noen form for løsemiddel).
I 1995 ble han skadet på venstre øre i en situasjon med en minigraver privat, og da han kom ut i Nordsjøen på nytt og besvimte knyttet man den besvimelsen til det skadde øret, og ikke på at flere ansatte hadde klaget på hodepine, kvalme og svimmelhet når de jobbet på plattformen.
I 1997 ble mannen igjen innlagt ved sykehuset hvor de åpnet venstre øre for å se om det var lekkasje ved balanseputene, men negativt funn. Mannen ble sendt videre til Regionsykehuset hvor noen fagfolk mente at det var menier, tinitus og minigraverskaden som sammen var årsaken. Mannen slo seg til ro med dette og ble uføretrygdet i 1999.
I etterkant er mannen kontaktet av tidligere arbeidskolleger som også er blitt uføretrygdede, hvor de fortalte at de hadde blitt innkalt til samtaler og stilt spørsmål før uføretrygden ble godkjent, og dermed fått yrkesskadeerstatning. Denne mannen har ikke hadde blitt kontaktet av NAV eller stilt noen spørsmål om jobber i Nordsjøen, og hvor fokuset hadde vært toksiske skader pga. arbeidssituasjonen, men bare skjema ankommet i posten som vedkommende skulle fylle ut.
I 2006 fikk vedkommende en utredning ved STAMI som konkluderte at vedkommende hadde en hjerneskade pga. kjemikaliepåvirkning. 2013 nevropsykologisk utredning som også konkluderte med hjerneskade. Ny kontakt med Balansesenteret som konkluderer med at de kunne ha gjort pasienten en stor urett med de konklusjoner de hadde gitt i 1997.
Forskning har vist bl.a. Professor Otto Inge Molvær at det kan være mange følgelidelser av løsemiddelskadede, også de symptomer som er vist til i eksempelet over med skjelvinger, hodepine, overfølsomhet, svimmelhet med flere. Noen NAV kontor har gitt pasienter godkjennelse som yrkesskade ut i fra at de har jobbet i Nordsjøen og anerkjent deres løsemiddelskade, mens mannen i eksemplet ikke har. For pasienter som har vært kollega, utsatt for det samme, med samme symptomer, men bosatt på ulike steder i landet oppleves dette urettferdig og som et lotteri om hvem som får saken som yrkesskade, og hvem som ikke får. I tillegg er kravet fra NAV noen steder at det er personene selv som søker hjelp som må bekrefte fagkunnskaper om området, innhente opplysninger og skaffe til veie rapporter som bekrefter løsemiddelskader og symptomer for å få det godkjent som yrkesskade.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: På bakgrunn av eksempelet representanten Bollestad viser til i begrunnelsen for sitt spørsmål, velger jeg å dele spørsmålet i to:

- Hvordan kan vi sikre at skader blir oppdaget, vurdert og rapportert som en yrkesskade av arbeidsgiver eller hos helsevesenet?
- Hvordan arbeider Arbeids- og velferdsetaten for å ivareta likebehandling av saker som er identifisert som en yrkesskade?

Når det fremmes andre krav om skade- eller sykdomsbaserte ytelser til Arbeids- og velferdsetaten, kan det være vanskelig for etaten å identifisere skaden som en yrkesskade eller yrkessykdom likestilt med yrkesskade, hvis den medisinske dokumentasjonen eller andre opplysninger i saken ikke tilsier at skaden er arbeidsrelatert.
På bestilling fra Arbeids- og sosialdepartementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet, sammen med Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Folkehelseinstituttet og SSB utarbeidet en forstudie om arbeidsulykker og yrkessykdommer. Studien konkluderer blant annet med at en overføring av meldeplikten for yrkessykdommer fra arbeidsgivere til leger kan øke legers bevissthet om at en sykdom kan være en yrkessykdom og dermed redusere underrapportering av yrkessykdommer til Arbeids- og velferdsetaten og til Arbeidstilsynet. Forstudien ble nylig overlevert departementet, og den er nå til vurdering.
Arbeids- og velferdsdirektøren har informert meg om at direktoratet skal gjennomgå rundskriv og veiledninger for saksbehandlere i uføresaker. Formålet er å vurdere om man i større grad kan gjøre saksbehandlere særskilt oppmerksomme på muligheten for at det kan foreligge en yrkessykdom når bruker har vært utsatt for potensiell skadelig yrkespåvirkning. Dette kan for eksempel gjelde løsemidler eller støy.
Videre er jeg informert om at direktoratet har utarbeidet et eget rundskriv for å sikre en mest mulig lik saksbehandling på yrkesskade- og yrkessykdomsområdet – "Spesielle saksbehandlingsregler ved yrkesskade og yrkessykdommer." Her er det beskrevet hvordan yrkessykdomssaker skal utredes, inkludert egne beskrivelser om utredning av løsemiddel-skader. Det fremgår for eksempel at "Spørsmålet om en lidelse skal godkjennes som yrkessykdom i henhold til forskriftene må alltid vurderes av spesialist på det fagområdet skaden/sykdommen tilhører, og saken bør forelegges rådgivende lege til uttalelse før vedtak fattes". Det fremgår videre at det skal innhentes spesialisterklæring fra nevrolog og nevro-psykologisk testrapport, og at det bør utføres en MR-caput. Nevropsykologisk undersøkelse må alltid foretas.
Som hovedregel skal en arbeidsmedisiner foreta en kartlegging av yrkespåvirkningen og en vurdering av sammenhengen mellom yrkespåvirkningen og sykdomsbildet. Jeg har fått opplyst at dersom bruker har indikasjon på at det kan foreligge en løsemiddelskade, vil det bli foretatt en fullstendig medisinsk utredning for å få avklart diagnosen og eventuell yrkesrelasjon med sykdommen.
For å få opplyst saken best mulig har Arbeids- og velferdsetaten utarbeidet rutiner for alltid å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og bedriftshelsetjeneste i saken. Direktoratet opplyser at de innhenter datablad som viser oversikten over løsemidlene bruker har vært eksponert for, eventuelle målinger som er utført på arbeidsplassen, i tillegg til journal fra bedriftshelse-tjeneste. Videre er det utarbeidet et eget skjema om skadelig eksponering for løsemiddel i arbeid som ligger på nav.no, og som etaten ber bruker om å fylle ut i forbindelse med utredningen av kravet.
Saksbehandlingen av yrkessykdomssaker er sentralisert i Arbeids- og velferdsetaten. Fra mai 2012 er alle yrkessykdomssaker blitt behandlet av NAV Sentralt yrkessykdomskontor. Saksbehandlingen er sentralisert blant annet for å legge til rette for et robust og kompetent fagmiljø og sikre likebehandling av sakene. Bakgrunnen var blant annet at en tidligere hadde sett at ulike vurderinger lokalt hadde ført til ulikt resultat i relativt like tilfeller.
Jeg er opptatt av at Arbeids- og velferdsetaten behandler like saker likt. I saken representanten Bollestad viser til, kan det se ut til at de medisinske vurderinger som ble gjort, gjorde det vanskelig for Arbeids- og velferdsetaten å avdekke at det kunne foreligge en yrkessykdom. Det viser at det er viktig at Arbeids- og velferdsetaten har oppdatert kunnskap om symptomer som kan være relatert til løsemiddelskader eller andre arbeidsrelaterte sykdommer og er bevisste på dette også i saksbehandling av andre krav.
Det er min oppfatning at Arbeids- og velferdsetaten de siste årene har arbeidet godt med å legge til rette for kompetent og lik behandling av yrkesskade og yrkessykdomssakene, blant annet ved å etablere tydelige rutiner og organisere arbeidet på en hensiktsmessig måte.