Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:207 (2016-2017)
Innlevert: 09.11.2016
Sendt: 10.11.2016
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 17.11.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I NOU 2015: 2 Å høre til, avsnitt 16.9 sier et enstemmig utvalg at «det er behov for å etablere et utdanningsrettslig fagmiljø og utføre mer utdanningsrettslig forskning. Dette er et svært viktig rettsområde som berører de fleste i samfunnet og er av stor samfunnsmessig betydning.
Hvilke initiativ departementet har tatt for å dekke opp det behovet og realisere de mål for forskning innen utdanningsrett slik utvalget har påpekt?

Begrunnelse

I NOU 2015: 2 påpeker behovet for utdanningsrettslig fagmiljø og mer utdanningsrettslig forskning. Utvalget påpeker at utdanning berører de fleste i samfunnet og er av stor samfunnsmessig betydning. Det er en rettssikkerhetsutfordring både når det gjelder læringsmiljøet for hver enkelt elev, for arbeidsmiljøet for alle de som har sitt arbeid innen skole- og undervisningssektoren. Derfor er det her tale om spørsmål som gjelder hele landets fremtid, fordi et godt lærings- og arbeidsmiljø er av den største betydning for alle elevenes faglige utvikling og kompetansenivå. Derfor er dette et svært viktig rettsområde.
Derfor er det viktig å støtte opp om det forslag utvalget har fremmet, slik at rettsvitenskapelig forskning på høyt faglig nivå kan bli prioritert.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Et viktig prinsipp i UH-sektoren er at universiteter og høyskoler i utgangspunktet har frihet til selv å velge hvilke fagområder som skal prioriteres når det gjelder å etablere eller styrke fagmiljøer og utføre forskning. I dag har blant annet Universitetet i Stavanger et sterkt fagmiljø på læringsmiljø og atferdsforskning i Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Bergen er medeier i Uni Research som blant annet driver forskning på helseeffektene av mobbing i skole og barnehage og ved Universitetet i Oslo har Det utdanningsvitenskaplige fakultet og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning forsket på regelverksetterlevelse og regelverksimplementering i skolesektoren.
Jeg er enig i at regelverket og hvordan det gjennomføres er viktig i kampen mot mobbing og for et godt skolemiljø. Likevel vil regelverket aldri alene løse samfunnets utfordringer med mobbing i skolen og dårlig skolemiljø. Regjeringen prioriterer arbeidet for å få et mer effektivt regelverk for skolemiljø. I tillegg styrkes kompetansen i skoler og hos skoleeiere så de best mulig kan jobbe mot mobbing i det daglige, og det etableres tilbud som sikrer hjelp og veiledning til elever og familier som står oppe i vanskelige mobbesaker. Regelverksforslagene skal legges fram for Stortinget på nyåret og kompetansehevingen og tiltak for å gi mer støtte og veiledning er allerede i gang.