Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:215 (2016-2017)
Innlevert: 10.11.2016
Sendt: 11.11.2016
Besvart: 18.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Kan helseministeren gi en oversikt over hvordan bruken av direktevirkende antivirale legemidler (DAA) mot hepatitt C har utviklet seg etter at helseforetakene overtok finansieringsansvaret for disse legemidlene, hvilket prisnivå er realistisk å forvente for å behandle en pasient med DAA fra 2017, og hvordan ser man for seg å løse problemet med at noen pasienter ikke får til tilgang til DAA grunnet monopol og høye priser for behandling av enkelte genotyper?

Begrunnelse

I 2016 fikk helseforetakene overført finansieringsansvaret for en del dyre legemidler, herunder ca. 400 mill. kroner til DAA for behandling av hepatitt C. Data fra Farmastat kan tyde på at det er en nedgang i antall behandlede pasienter. Videre gjør LIS-avtaler at prisen på DAA-medikamenter er redusert for noen pasientgrupper, mens de fremdeles er høye for andre grupper. En reduksjon i innkjøpspris vil kunne gi flere pasienter behandling med DAA innenfor de gitte rammer.

Man regner med at det er mellom 20 000 og 30 000 personer som er smittet av hepatitt C og i dag behandles det ca. 1 000 pasienter per år. I dag tilbys behandling med DAA bare til de med den mest fremskredne sykdommen (fibrosegrad F2-F4) og kun til enkelte genotyper. For pasienter med genotype 3 eksisterer det i dag en monopolsituasjon ved at ett legemiddelfirma leverer medikamenter til denne behandlingen. Dette kan medføre uforholdsmessig høye priser og at pasienter som ville kunne ha nytte av behandling med DAA ikke får tilbud om slik behandling. Det er av interesse å vite hvordan disse pasientene håndteres per i dag og hvordan man ser for seg å kunne gi flest mulig av disse pasientene tilgang på god behandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Tall fra Reseptregisteret viser at totalt 893 unike personer fikk utlevert ett eller flere av de nye legemidlene (DAA) til behandling av hepatitt C i 2015. Totalomsetningen var i underkant av 550 mill. kroner, målt i apotekenes utsalgspris. I perioden fra januar til august 2016 har 753 unike personer fått minst ett av DAA utlevert, hvorav 662 personer har startet behandlingen dette året. Til sammenlikning var det 517 nye pasienter per august 2015.

I juli og august 2016 var imidlertid antall nye pasienter lavere enn i tilsvarende periode i 2015. Det foreligger foreløpig ikke tall på antall pasienter i september og oktober 2016, men økt omsetning tyder på at flere nye pasienter har startet behandling enn i sommermånedene.

Målt i apotekenes utsalgspris, er samlet omsetning til og med oktober 2016 ifølge sykehusapotekenes statistikk på 401 mill. kroner. På samme tidspunkt i fjor var omsetningen om lag 447 mill. kroner, ifølge Reseptregisteret. Selv om disse tallene er fra ulike kilder, og derfor ikke er helt sammenlignbare, tyder det på at flere pasienter er behandlet for en lavere totalsum så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor.

Beslutninger om hvilke legemidler og metoder som skal finansieres innenfor de regionale helseforetakenes rammer, ligger innenfor sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har delegert denne myndigheten til Beslutningsforum i systemet for Nye metoder bestående av de fire administrerende direktørene. Systemet legger til rette for at det blir gjort grundige nasjonale vurderinger av alle nye legemidler ved bruk av metodevurderinger, og bidrar til kunnskapsbaserte beslutninger i tråd med prinsipper for prioritering. Hvilket prisnivå som er realistisk å forvente for å behandle en pasient med nye legemidler mot hepatitt C avhenger bl.a. av hvilke legemidler de regionale helseforetakene ev. beslutter å innføre i helsetjenesten og til hvilken pris. Ny kunnskap og tilgang til nye hepatitt C-legemidler er en del av forholdene de regionale helseforetakene vil kunne legge til grunn i sine vurderinger i systemet for Nye metoder. Systemet er således tilpasset behovet for å kontinuerlig kunne vurdere hvilke legemidler som skal tilbys og til hvilke pasientgrupper. Beløpet som ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene var 600 mill. kroner i forbindelse med at finansieringsansvaret for nye hepatitt C-legemidler ble overført i 2016.

Legemiddelfirmaet Abbvie har i LIS-anbud for 2016 gitt en rabatt på 50 pst. for sine to preparater som brukes i behandling av genotype 1 (pasienter med genotype 1 utgjør om lag 40 pst. av pasientene i Norge), mens de andre produsentene har gitt rabatter i størrelsesorden 6-18 pst. De inngåtte avtalene gjelder fra 1. mars 2016 og i ett år. Data fra Reseptregisteret, samt salgstall fra Sykehusapotekene, viser at det har vært en overgang til preparatene med størst rabatt.

Beslutningsforum har nylig besluttet å utsette beslutningen om hvorvidt det nye preparatet Eplcusa skal tas i bruk i behandling av noen pasienter med genotype 3 (pasienter med genotype 3 utgjør om lag 50 pst. av pasientene i Norge), i påvente av en vurdering for alle aktuelle pasientgrupper (inkludert pasienter med genotype 3 som i dag får interferon). En utfordring er at produsenten Gilead også står bak den konkurrerende behandlingen av genotype 3. Dette kan gjøre det vanskelig å oppnå rabatter i samme størrelsesorden som for behandlingen av genotype 1. Jeg vil imidlertid presisere at også pasienter med genotype 3 i dag har et behandlingstilbud, og at DAA kan brukes av pasienter med denne genotypen som ikke kan bruke interferoner.