Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:230 (2016-2017)
Innlevert: 14.11.2016
Sendt: 14.11.2016
Besvart: 22.11.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil justis- og beredskapsministeren gjere greie for varslingsrutinane i politiet med utgangspunkt i varslingssaka i Bergen om forholda ved seksjon for organisert kriminalitet, vil justis - og beredskapsministeren spesielt komme med ei forklaring på kvifor spesialeininga i politiet ikkje blei varsla i denne saka men starta gransking fyrst etter å ha lese om den i media, og kan statsråden forklare kvifor politiet si interne handsaming av varslingsbrevet tok fleire månader?

Begrunnelse

Viser til oppslag i BT 14.november der det kom fram at dei som skal granske politiet etter sju månadar fekk vite om varslarsaka gjennom avisa.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Som representanten Toppe er kjent med kan jeg vanskelig kommentere varslingssaken i Vest PD inngående fordi saken er til behandling av rette vedkommende og Spesialenheten for politisaker har det til vurdering. Svaret vil derfor være av generell karakter.
Politi- og lensmannsetaten har i flere år hatt egne rutiner for varsling om kritikkverdige forhold. De har som formål å oppfylle arbeidsmiljølovens krav om å tilrettelegge for gode og hensiktsmessige rutiner for varsling. I tillegg til varslingsrutinene er det ut-arbeidet en egen varslingsplakat, hvor de ansatte oppfordres til å varsle om kritikk-verdige forhold på arbeidsplassen. Det er i tillegg til politiets interne varslingsordning opprettet en felles varslingsordning for justis- og beredskapssektoren, hvor advokatfirmaet Ernst & Young er varslingsmottaker.
Varslingsrutinene i politiet beskriver hvordan det skal varsles, og hvem som kan varsle.
Varslingsrutinene inneholder videre en beskrivelse av hvordan varselet skal håndteres. Det er ledelsen som er ansvarlig for håndtering av varslinger. Ledelsen har også ansvar for at den som varsler ikke utsettes for negative reaksjoner eller sanksjoner som følge av varslingen. Det å håndtere varsel om kritikkverdige forhold, er en del av det systematiske HMS-arbeidet, og skal håndteres av ledelsen på riktig nivå. Det betyr i følge Politidirektoratet at lokal politimester eller leder av særorgan har ansvaret for å håndtere de fleste varsel. Politidirektoratet håndterer varslingssaker hvor politimester eller leder av særorgan omfattes av varselet.
Det er politimester eller sjef for særorgan som er nærmest til å vurdere hvorvidt en sak bør oversendes Spesialenheten for politisaker i slik varslingssak, med mindre varselet gjelder politimester eller sjef for særorgan. Da er det Politidirektoratet som bør vurdere dette spørsmålet. Jeg kan ikke gjøre rede for de vurderinger ansvarlig myndighet foretar i konkrete enkeltsaker.
Da Justis- og beredskapsdepartementet mottok varslingssaken i juli ble det opplyst at saken var under oppfølging i Vest politidistrikt. Etablerte rutiner er viktig å følge for å sikre at denne type saker behandles likt, systematisk og riktig. Departementet har imidlertid hatt dialog med både Politidirektoratet og riksadvokaten om oppfølgingen av denne saken. Jeg mener det er riktig å avvente disse aktørenes behandling av saken før jeg vurderer om det er behov for ytterligere oppfølging fra departementets side.
Årsaken til at det har tatt tid å behandle saken skal i følge Politidirektoratet være dens kompleksitet. Jeg registrerer imidlertid at politidirektøren har gitt utrykk for at han mener behandlingen av varselet har tatt for lang tid. Det er jeg enig i.
På generelt grunnlag mener jeg det også er nødvendig å understreke at det er en krevende budsjettsituasjon for flere politidistrikt og at det vil være nødvendig å foreta vanskelige prioriteringer for bruk av begrensede ressurser. Det vil være tilfellet uansett, og det er nødvendig å anerkjenne politimesterens og sjef for særorganers myndighet og evne til å foreta slike prioriteringer.