Skriftlig spørsmål fra Ingunn Gjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:234 (2016-2017)
Innlevert: 15.11.2016
Sendt: 15.11.2016
Besvart: 24.11.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Ingunn Gjerstad (SV)

Spørsmål

Ingunn Gjerstad (SV): I mars 2014 foreslo Miljødirektoratet å heve panten på drikkevareemballasje, samt endre regelverket slik at energiutnyttelse ikke lenger skal inngå i grunnlaget for beregning av returandel.
Når vil regjeringen følge opp dette forslaget, og hva vil regjeringen gjøre med glassflasker som ikke er del av panteordningen?

Begrunnelse

Beregninger fra avfallsbransjen viser at vi kaster pantbare bokser og plastflasker verdt omlag 100 millioner kroner i pant, hvert år i restavfallet. Disse går til forbrenning. I tillegg er det et stort antall pantbare bokser og plastflasker vi ikke kan gjøre rede for hvor tar veien. Endel av dette ser vi kastes i naturen. Pantesatsene for de fleste boksene og plastflaskene som selges, har vært uforandret siden 1986. Pantesatsene har ikke engang holdt tritt med prisstigningen. Miljødirektoratet foreslo i mars 2014 å heve pantesatsene samt endre regelverket slik at drikkevareemballasje som går til energiutnyttelse ikke skal inngå i grunnlaget for beregning av returandel. Økte pant vil øke incentivet for å levere dem inn. Når det gjelder glassflasker har det de siste årene kommet stadig fler glassflasker på markedet, som ikke er endel av panteordningen, i motsetning til tidligere. Ved å ta disse inn i panteordningen vil incentivene for å resirkulere glasset bli sterkere.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Pant er et av flere virkemidler som bidrar til økt retur av brukt drikkevareemballasje. Økt retur betyr mindre forsøpling og mer gjenvinning av det innsamlede materialet. Jeg er opptatt av at avfall skal behandles som en ressurs. Med rundt to milliarder omsatte drikkevareenheter i året, er brukt drikkevareemballasje en viktig avfallsfraksjon i Norge. Pantesatsene har som representanten påpeker ikke fulgt alminnelig prisstigning. Miljødirektoratet har foreslått å øke pantesatsen ut til forbruker til hhv 2 og 3 kroner, som i større grad harmoniserer med produksjonskostnadene. I tillegg har direktoratet foreslått at returselskapene skal kunne søke om bruk av andre pantesatser for drikkevareemballasje med høy innkjøpspris eller med lav returandel. Retursystemene velger selv om de ønsker å benytte pant som virkemiddel.
Et annet virkemiddel for å sikre høy retur er miljøavgiften. Alle som produserer eller importerer drikkevarer, må betale miljøavgift på emballasje som rommer opptil fire liter drikkevare. På denne måten blir det satt en pris på forsøplingspotensialet til flasker, bokser og annen drikkevareemballasje. For drikkevareemballasje som inngår i et retursystem godkjent av Miljødirektoratet, reduseres miljøavgiften med årlig dokumentert og fastsatt returandel.
Markedet for drikkevarer har endret seg betydelig de siste årene, blant annet ved større salgsvolumer og bredere utvalg. Det har derfor vært grunn til å vurdere hensiktsmessige endringer i reguleringen av retursystemer for drikkevareemballasje. Miljødirektoratets endringsforslag er til vurdering i departementet. Jeg har mottatt innspill på ulike deler av forslaget fra mange berørte aktører, både om hvordan returandelen bør beregnes og om hvor høy panten bør være. Innspillene vil bli grundig vurdert i det videre arbeidet.