Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:236 (2016-2017)
Innlevert: 15.11.2016
Sendt: 15.12.2016
Besvart: 22.11.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): VG har kommet med alvorlig kritikk av politiets narkotikabekjempelse i Vest Politidistrikt. En politioverbetjent sendte i april en rapport om politiets manglende prioritering av grov narkotikakriminalitet. Statsråden har selv fått flere brev av varsleren. Spesialenheten gjennomgår nå saken på bakgrunn av at unnlatelsen kan være straffbart.
Kan statsråden redegjøre for hvordan han har håndtert varsleren, når han ble kjent med at man unnlot å gripe inn ved konkret kunnskap om pågående grov kriminalitet og hva han mener om saken?

Begrunnelse

Politioverbetjenten sendte som sagt også brev til statsråden. Her fremgår det kritikk vedrørende alvorlig svikt ved politikammeret i Bergen vedrørende manglende etterforskning av narkotikakriminalitet, uten at det kan synes som statsråden har tatt grep. Varsleren fikk også uforbeholden støtte fra 13 andre tjenestemenn. Avsløringen i VG Helg påpeker at spanere fikk beskjed om ikke å ta grep i noe som ville vært en stor narkotikasak. Ledelsen påpekte at de ikke hadde ressurser til å etterforske slike store saker. Resultatet ble da at politiet prioriterte simple narkotikasaker istedenfor grov narkotikakriminalitet, og dermed går bakmenn fri. Det er uholdbart.
Spesialenheten sier også:
«I VGs reportasje stilles ikke bare spørsmål ved politiets etterlevelse av riksadvokatens prioriteringer for straffesaksarbeidet. Reportasjen inneholder også opplysninger som kan oppfattes å innebære at politiet har unnlatt å gripe inn ved konkret kunnskap om pågående grov kriminalitet, dvs. i situasjoner hvor politiet har hatt en plikt til å gripe inn.»
«Da slik unnlatelse vil kunne være straffbar opptreden fra politiets side, har Spesialenheten kommet til at det er rimelig grunn til å iverksette etterforsking».
I Prop. 1 S (2015-2016) står det blant annet: «Politiets innsats mot narkotikakriminalitet skal være kunnskapsbasert. Politiets oppmerksomhet skal i større grad enn i dag rettes mot å avdekke bakmenn, bekjempe hvitvasking av utbytte og ta beslag i profitt fra kriminell virksomhet.» Altså skal bakmenn prioriteres.
I Prop. 1 S (2016-2017) fremgår det: «Politiets innsats skal særlig rettes mot å avdekke bakmenn og inndragning av straffbart utbytte.»
Stortinget har altså ikke fått noen indikasjon på at den politiske målsetningen om å gå etter bakmenn ikke har blitt fulgt opp. Det er derfor viktig at Stortinget blir orientert om hva som er årsaken til at bekjempelse av grov narkotikakriminalitet ikke blir straffeforfulgt.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Som representanten Ropstad er kjent med kan jeg vanskelig kommentere varslingssaken i Vest PD inngående fordi saken er til behandling av rette vedkommende og Spesialenheten for politisaker har den til vurdering.
Det er viktig at vi har en varslingsordning som fungerer. Vi trenger en kultur der det er rom for å ytre seg om kritikkverdige forhold, og der den som varsler blir tatt på alvor og møtt med støtte og omsorg.
Politi- og lensmannsetaten har i flere år hatt egne rutiner for varsling om kritikkverdige forhold. De har som formål å oppfylle arbeidsmiljølovens krav om å tilrettelegge for gode og hensiktsmessige rutiner for varsling. I tillegg til varslingsrutinene er det utarbeidet en egen varslingsplakat, hvor de ansatte oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det er i tillegg til politiets interne varslingsordning opprettet en felles varslingskanal for justis- og beredskapssektoren, hvor advokatfirmaet Ernst & Young er varslingsmottaker.
Arbeidsmiljøloven inneholder ingen uttrykkelige saksbehandlingsregler knyttet til arbeidsgivers håndtering av varselet. Loven pålegger imidlertid arbeidsgiver å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk tiltak som legger forholdene til rette for varsling. Dersom slike retningslinjer er laget bør disse følges. Vest politidistrikt og Politidirektoratet har egne retningslinjer for varsling. Jeg har fått opplyst at disse retningslinjene er fulgt i oppfølgingen av varselet. Det er således ikke noe bestemt grunnlag for at jeg skal «håndtere varsleren» på noen bestemt måte, ut over at jeg har forsikret meg om at varselet har vært til behandling i de ordinære varslingskanalene.
Behandlingen av enkeltsaker på straffesaksområdet hører under påtalemyndigheten, som ledes av riksadvokaten. Enkeltsaker er ikke gjenstand for verken instruksjon fra eller rapportering til Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg må derfor besvare denne delen av spørsmålet generelt.
For Regjeringen er det viktig å bekjempe alvorlig kriminalitet. De nasjonale prioriteringene innen straffesaksområdet fremgår av Prop. 1 S (2015-1016), Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev for 2016 til henholdsvis Politidirektoratet og Den høyere påtalemyndigheten, samt av Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2016 (Rundskriv nr. 1/2016) og Politidirektoratets disponeringsskriv til politidistrikt og særorgan for 2016.
Det er imidlertid viktig å understreke at det er politimesterens ansvar å foreta sine prioriteringer innenfor disse rammene. Det kan være krevende fordi det alltid vil være en kamp om fordeling og prioritering av ressurser. En kan for eksempel stå i en situasjon hvor en må vurdere konkrete prioriteringer mellom ressursbruk på et prioritert område, eksempelvis alvorlig narkotikakriminalitet, på den ene siden og et enda høyere prioritert område, eksempelvis vold og overgrep mot barn, på den andre. Det er da viktig å anerkjenne politimesterens rett og plikt til å foreta en prioritering så lenge det er innenfor de nevnte rammer.