Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:239 (2016-2017)
Innlevert: 15.11.2016
Sendt: 16.11.2016
Besvart: 23.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Mener statsråden at sykehusene og helseforetakene bør få lovpålagt samhandlingsplikt til beste for samfunnet?

Begrunnelse

Kommunene har i Helse- og omsorgstjenesteloven ansvar for å samhandle med spesialisthelsetjenesten slik at helse og omsorgstjenestene i landet best mulig kan virke som en helhet.
Spesialisthelsetjenesten har også lovfestet plikt for samhandling med kommunene, men bare for å legge til rette for nødvendig samarbeid for tjenester omfattet av spesialisthelsetjenesteloven. At lovgiver har formulert samarbeidsforpliktelsene ulikt i disse to lovene, utfordrer prinsippet om likeverd i samarbeidet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten viser til følger det av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 andre ledd at kommunen "skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet." En tilsvarende samarbeidsbestemmelse er inntatt i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e første ledd hvor det fremgår at de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar også innebærer "en plikt til å legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester omfattet av loven."
De aktuelle bestemmelsene er omtalt i lovens forarbeider, jf. Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), punkt 12.6.5. hvor det blant annet uttales:

"Etter dagens kommunehelsetjenestelov § 1-4 fjerde ledd plikter kommunen å samarbeide med blant annet fylkeskommunen. Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten. Mange av de som har rett til fylkeskommunale tannhelsetjenester oppholder seg i kommunale institusjoner eller får kommunale tjenester innen hjemmesykepleie og psykisk helsevern. For at innbyggere som har rett til fylkeskommunale tannhelsetjenester skal få informasjon om sin rettighet (via kommunal helse- og omsorgstjeneste) og gis mulighet til å få innfridd sin rett, er det nødvendig at kommunen og fylkeskommunen samarbeider. Kommunene har de siste årene også fått økte midler til tannhelsetjenester til rusmiddelavhengige i kommunal rusomsorg. For at disse skal kunne få nødvendig tannhelsehjelp er det avgjørende at kommunen samarbeider med aktuell fylkeskommune om organiseringen av tilbudet av tannhelsetjenester. Fylkeskommunen har også et ansvar for forebygging og folkehelsearbeid, og den er avhengig av et godt samarbeid med andre tjenesteområder. Aktuelle samarbeidspartnere i kommunen i den sammenheng er skole, barnehage, helsestasjon, asylmottak mv.
Departementet er av den oppfatning at samarbeid mellom ulike deltjenester og tjenestenivå er påkrevet for at man skal være i stand til å gi den enkelte og befolkningen generelt best mulig helse- og omsorgstjeneste. Selv om det nå foreslås å innføre lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak, se kapittel 28, finner departementet det unaturlig å kun lovfeste at kommuner skal samarbeide med fylkeskommunen. For å tydeliggjøre kravet til helhetlige og koordinerte tjenester, vil departementet derfor foreslå å videreføre dagens kommunehelsetjenestelov § 1-4 fjerde ledd, jf. lovforslaget § 3-4 andre ledd. For regionale helseforetak, er slik plikt foreslått i ny § 2-1 e i spesialisthelsetjenesteloven."

Som det fremgår av forarbeidene har hensikten med aktuelle lovbestemmelser primært vært å lovfeste et krav om samarbeid for å sikre pasienter helhetlige og koordinerte tjenester i de tilfellene hvor tjenester ytes fra ulike deltjenester og tjenestenivåer.
Som representanten påpeker kan imidlertid forskjeller i bestemmelsenes ordlyd oppfattes som om kommunene, i motsetning til de regionale helseforetakene, er pålagt et videre samarbeidsansvar i den forstand at kommunene i sitt samarbeid blant annet skal ha som mål at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. For spesialisthelsetjenestens del kan ordlyden oppfattes som om de regionale helseforetakene bare skal sørge for samarbeid med andre tjenestenivåer dersom dette er nødvendig for å tilby spesialisthelsetjenester.
Dersom man oppfatter bestemmelsene på denne måten kan dette sies å utfordre prinsippet om likeverd i samarbeidet mellom tjenestenivåene og et prinsipp om at alle deltjenester og tjenestenivåer har et ansvar for å samarbeide mot en helse- og omsorgstjenestene som best mulig kan virke som en helhet. Selv om det med støtte i forarbeidene nok vil kunne hevdes at en slik forskjell ikke har vært tilsiktet med bestemmelsene, vil jeg likevel vurdere å endre lovbestemmelsene slik at de blir bedre harmonisert. Jeg vil i så fall komme tilbake til Stortinget om dette på en egnet måte.