Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:246 (2016-2017)
Innlevert: 16.11.2016
Sendt: 17.11.2016
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 28.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Under høringen til statsbudsjettet kom det frem fra pasient- og brukerombudene at saksbehandlingstiden hos fylkesmannen varierer rundt i landet. I Oslo, Akershus og Buskerud er den så lang at de opplever rettsikkerheten til pasienter og brukere blir illusorisk, og uten praktisk betydning. Dette har blitt tatt opp som bekymring i flere år.
Hva er akseptabel saksbehandlingstid i klagesaker hos fylkesmennene og hva gjør ministeren for at rettsikkerheten til pasienter og brukere blir ivaretatt?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er svært beklagelig at lang saksbehandlingstid hos fylkesmannen får så uheldige konsekvenser for brukere og pasienter. Jeg har stor forståelse for hvilken belastning dette medfører for dem det berører. Fylkesmennene over hele landet opplever en økning i saker på helse- og omsorgsområdet. Situasjonen hos Fylkesmannen i Oslo- og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud er for tiden ekstra krevende. Fylkesmannen i Oslo og Akershus oppretter nå nesten dobbelt så mange tilsynssaker som for ti år siden. Når det gjelder rettighetsklagene, har det også vært en betydelig vekst. Økningen i saker skyldes flere forhold, blant annet:

- Generell befolkningsvekst.

- Pasienter og brukere får økende bevissthet om sine rettigheter og stiller høyere krav til tjenestene.

- Flere rettigheter og sterkere rettsvern for pasienter og brukere i lovgivningen.

Krav til saksbehandlingstider fremkommer av tildelingsbrevet og virksomhets- og økonomi-instruksen til Fylkesmannen. For klager som gjelder rettigheter for pasienter og brukere (rettighetsklager), har fylkesmennene krav om at minst 90 pst. av sakene skal avsluttes innen tre måneder. Per 18. november har fylkesmennene i 2016 avsluttet behandlingen av 2931 rettighetsklager. På landsbasis var 66 pst. av rettighetsklagene avsluttet innen 3 måneder. Fylkesmannen i Buskerud har per samme dato avsluttet kun 27 pst av klagesakene innen 3 måneder, mens fylkesmannen i Oslo og Akershus har avsluttet 31 pst. av klagesakene innen 3 måneder.

I tillegg mottar fylkesmennene mange henvendelser som gjelder hendelser eller forhold innen helse- og omsorgstjenesten, og som fylkesmennene behandler som tilsynsmyndighet overfor virksomheter og/eller helsepersonell. Disse kommer direkte til fylkesmennene og betegnes vanligvis som hendelsesbaserte tilsynssaker. Fylkesmennene har krav om at median saksbehandlingstid for disse sakene skal være fem måneder eller mindre. Der det kan være aktuelt å gi pålegg og tvangsmulkt til virksomheter eller reaksjoner til helsepersonell oversendes sakene til Statens helsetilsyn for avsluttende behandling. På landsbasis er median saksbehandlingstid for tilsynssakene 5,3 måneder. Median saksbehandlingstid for tilsynssakene hos fylkesmannen i Buskerud er 12 måneder, mens tilsvarende for fylkesmannen i Oslo og Akershus er 7,8 måneder.

Selv om det gjennom året har skjedd vesentlige forbedringer, ved at Fylkesmannen i Buskerud har redusert restansene av både rettighetsklager og tilsynssaker kraftig, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjort det samme for rettighetsklagene, er situasjonen fortsatt bekymringsfull. Etatsstyringsansvaret for fylkesmannen er delegert fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet og til Statens helsetilsyn på deres ansvarsområder. Departementet er derfor i dialog med Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn om situasjonen til Fylkes-mannen i Oslo og Akershus spesielt og om fylkesmennenes ressurssituasjon mer generelt.

Fylkesmennene har de seneste årene opplevd en stor økning i såkalte førerkortsaker. Helsedirektoratet har i samarbeid med Vegdirektoratet utviklet og ferdigstilt nytt regelverk for førerrett etter førerkortforskriften. De nye reglene som trådte i kraft fra 1. oktober i år, skal bidra til mest mulig trafikksikkerhet og lik behandling av alle søkere. Helsekravene er utformet mer detaljert enn tidligere og gir rom for mindre skjønn. Det forventes at endringene i regelverket vil redusere antall førerkortsaker hos fylkesmennene.

Statens helsetilsyn, Helsedirektoratet og fylkesmennene arbeider systematisk med å sikre god og effektiv behandling av klagesaker og tilsynssaker og å holde saksbehandlingstider nede.

Helse- og omsorgsdepartementet følger nøye med på situasjonen gjennom våre underliggende etaters dialog og oppfølging av fylkesmennene.

I styringsdialogen med embetene presiseres det at fylkesmannen skal gjøre en skjønnsmessig/risikobasert vurdering og prioritering, og bruke ressursene best mulig ut fra disse prioriteringene. Lovpålagte oppgaver skal prioriteres, og da særlig saker som omhandler enkeltpersoners rettigheter, og saker der konsekvensene av svikt er alvorlige.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå etablert et prosjekt som skal utarbeide en ny modell for budsjettfordeling til fylkesmannsembetene. Ett av formålene med prosjektet er en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av budsjettmidler mellom embetene.