Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:260 (2016-2017)
Innlevert: 17.11.2016
Sendt: 18.11.2016
Besvart: 28.11.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Hvor mye bruker staten på kjøp av konsulenttjenester samlet og fordelt på departement, direktorat og sektor?

Begrunnelse

Staten bruker nærmere 200 mrd. kroner på kjøp av varer og tjenester i året. En betydelig del av disse kjøpene er konsulenttjenester. Statsråden har tidligere vedgått at han ikke har oversikt over konsulentbruken (jf. Dokument nr. 15:887 (2015-2016)). Dersom dette fremdeles medfører riktighet, er det meget bekymringsfullt gitt at store deler av skattebetalernes penger går til dette formålet. Særlig gjelder dette i lys av den senere tids avsløringer om at private konsulent- og tjenestetilbydere blant annet på asyl- og bistandsfeltet beriker seg på oppdrag fra staten. Dersom det heller ikke nå kan gis et fyllestgjørende svar på spørsmålet, oppfordres statsråden til å kommentere om han er komfortabel med at det ikke kan gjøres tilstrekkelig rede for et så sentralt bruksområde for skattebetalernes penger.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I brev til Stortingets presidentskap 12. april 2016, med svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 887 fra stortingsrepresentant Karin Andersen, viste jeg til at vi ikke har gode tall for samlede kjøp av konsulenttjenester i staten. Dette er fortsatt tilfelle.

Som i svaret på spørsmål nr. 887, vil jeg også nå peke på at bruk av eksterne konsulenter kan bidra positivt til innovasjon og effektiv ressursbruk i staten. For staten vil det være svært dyrt å ha fast ansatte med spisskompetanse, som det er behov for kun i en avgrenset periode, eller for å løse en avgrenset spesialisert oppgave.

Som også pekt på i brevet til Stortingets presidentskap 12. april 2016, har standard kontoplan i staten ikke en egen post for «konsulenttjenester». Dette skyldes dels at det er vanskelig å etablere en hensiktsmessig, entydig og uomstridt definisjon og avgrensning av hva som skal føres som dette. I standard kontoplan post 67 kjøp av fremmede tjenester inngår derfor ulike typer eksterne tjenester, for eksempel advokattjenester, kurs, utredninger fra forsknings-institusjoner, rekruttering, og kjøp av løpende driftsoppgaver. I ulike statlige virksomhets-regnskap vil en finne detaljert regnskapsinformasjon med utfyllende informasjon i egne noter. Dette er viktig styringsinformasjon for både virksomheten selv og overordnet departement. I tillegg er alle statlige virksomheter pålagt å publisere årsrapporten med årsregnskap på sine hjemmesider.

I tillegg vil jeg peke på at regnskapsdata om samlet «konsulenttjenester» i regnskaps-sammenheng vil ha begrenset informasjonsverdi. Dette fordi et slikt samlebegrep vil omfatte et bredt spekter av typer oppdrag og tjenester, fra sakkyndige og tolker i rettsapparatet til fagekspertise i bygg- og anleggsprosjekter.

På generelt grunnlag vil jeg vise til at rapporteringskrav for statlige virksomheter ikke bør være unødvendig tyngende, men bidra til effektiv ressursbruk og til å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. Det ville ha begrenset verdi om jeg skulle ha en samlet oversikt over bruk av konsulenttjenester i staten, uten å ha mulighet for tilstrekkelig kunnskap om vurderingen av behovet i hver enkelt sak. Det viktigste er at den enkelte virksomhet har oversikt over og et bevisst forhold til egen konsulentbruk, og at overordnet departement bidrar til slik oversikt og bevissthet innenfor egen sektor. Jeg har tillit til at statlige virksomheters kjøp av ekstern bistand, er basert på en fornuftig vurdering av nytte i forhold til kostnad. Statlige virksomheter har et selvstendig ansvar for å ha en nøktern og effektiv ressursbruk, og ikke bruke unødvendige ressurser, heller ikke på kjøp av tjenester.