Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:274 (2016-2017)
Innlevert: 21.11.2016
Sendt: 22.11.2016
Besvart: 28.11.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva tenker statsråden om at det ikke er mulig å hente ut statistikk eller KOSTRA tall på hvem som tar kontakt med skolehelsetjenesten, hvorfor tar en kontakt og hvor mange som gjør seg bruk av tjenesten?

Begrunnelse

I Helsestasjonenes arbeid kan man til enhver tid finne data via KOSTRA på hvor mange, hvem som bruker helsestasjonen, hvilke problemstillinger som er aktuelle, antall vaksiner, reaksjoner på vaksiner, hjemmebesøk, antall gravide til kontroll og antall hjemmebesøk med mer.
Går man til skolehelsetjenesten kan man ikke finne de samme tallene. Hvem og hvor mange bruker tjenesten, hva er problemstillingene og spørsmålene som kommer opp. Dette er tall som er viktige for å styre ressursene riktig og vite at man når de målene man setter seg både politisk og administrativt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Utviklingen av helsetjenester til barn og unge er et viktig satsningsområde for regjeringen. Det viktigste tjenestetilbudet rettet mot denne gruppen er de helsefremmende og forebyggende tjenestene og den tidlige innsatsen som ytes gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen. Ingen annen tjeneste når så stor andel av sin målgruppe, og det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet.
Kommunenes frie inntekter er i budsjettene for årene 2014-2016 styrket med totalt 668 mill. kroner begrunnet i satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I budsjettet for 2017 har vi foreslått en ytterligere økning i kommunerammen på 50 mill. kroner, til sammen 734,4 mill. 2017-kroner. I 2016 ble det i tillegg øremerket 100 mill. kroner til utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilskuddet er foreslått videreført i 2017. Det er også foreslått å videreføre tilskuddsordningen til videregående skoler med store levekårsutfordringer, med 29,2 mill. kroner.
Ungdataundersøkelsen viser at de fleste ungdommer har det bra på alle livets arenaer; hjemme, på skolen og på fritiden. Dette er gledelig. Men selv om Ungdataundersøkelsen viser at de aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse og eget liv, viser rapporten at det også finnes en god del ungdommer som sliter med ulike typer helseplager i hverdagen. Det bekymrer meg. Vi må derfor fortsette å ha et stor politisk trykk på å utvikle tjenester til de som trenger det mest. Det krever mer kunnskap om tjenestene og brukerne av tjenestene, slik at vi kan målrette dem enda bedre.
Det er en erkjent utfordring at vi i dag ikke har tilstrekkelig oversikt over bruk av helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt fordeling av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kostra skiller i dag ikke mellom ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For å kunne følge med på utviklingen er det behov for at tjenestene splittes når det gjelder telling av årsverk. På denne måten vil man kunne følge med på de to deltjenestene og sette inn mer målrettede tiltak både med hensyn på antallet årsverk og sammensetting av yrkesgrupper for å møte befolkningens behov og utfordringer. Helsedirektoratet fikk i 2016 i oppdrag å kartlegge personellsituasjonen i hhv. helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kartleggingen skulle gjøres i samarbeid med SSB med mål om å få en bedre oversikt over årsverkssituasjonen. Kartleggingen ble gjort sommeren 2016. Erfaringene fra kartleggingen skal benyttes i det pågående arbeidet med å inkorporere årsverksdata fra tjenestene inn i Kostra-rapporteringen.
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) skal bygges opp trinnvis og på sikt utgjøre et helhetlig register for kommunale helse og omsorgstjenester. Registeret skal danne grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Det skal videre være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap, forebyggende arbeid og forskning.
Første fase av KPR vil baseres på eksisterende registre. Det tas sikte på at registeret vil være i ordinær drift med KUHR-data i løpet av 2017 og IPLOS-data fra 1. august 2018. Andre fase av KPR skal videreutvikle registeret med mer komplette data og bedre datakvalitet. I denne fasen vil helsestasjons- og skolehelsetjenesten være høyt prioritert.
De som jobber i tjenesten rapporterer om at de opplever et stadig større fokus og anerkjennelse for tjenesten i kommunene. Dette viser at vi er på rett vei. Men vi har fortsatt en vei å gå. Regjeringen vil derfor fortsette å ha et stort fokus på dette viktige arbeidet, blant annet gjennom å tilrettelegge for bedre data fra disse tjenestene.