Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:280 (2016-2017)
Innlevert: 22.11.2016
Sendt: 22.11.2016
Besvart: 28.11.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Som følgje av Høgsterett si avgjersle i den såkalla Avlastar-2-dommen, blir det no langt vanskelegare for kommunane å få tak i avlastarar.
Vil statsråden vurdere å føreslå endringar i arbeidsmiljølova slik at det framleis kan vere tilstrekkjeleg rom for å tilsetje ein avlastar som oppdragstakar og ikkje arbeidstakar?

Begrunnelse

Høgsterett sa den 23. juni 2016 dom 1366A som avgrensa moglegheita for kommunane til å bruke oppdragstakarkontraktar. Fleirtalet kom til at avlastaren i den konkrete saka var å sjå som ein arbeidstakar. Avgjerda gjer det umogeleg for fleire kommunar å oppretthalde avlastingstilbodet slik det står i dag. I 2014 var det nasjonalt 7713 personer som nytta seg av avlastningstenester, og fleire av desse må no bu seg på meir krevjande dagar. Som eit døme på konsekvensane som no oppstår, viser eg til artikkelen «Linn er én av 50 kolleger som fikk beskjed fra kommunen om å si opp jobben», publisert i Budstikka 18. november d.å. 50 av dei 361 avlastarane i Bærum har til no fått avskjed. Grunngjevinga er at avlastargjerninga blir kombinert med anna kommunalt arbeid, som igjen gir ein for høg stillingsprosent. Dette er ei dramatisk endring, som ein venteleg også vil sjå andre stadar i landet. Fleire sårbare familiar vil som følgje av avgjerda risikere å stå utan avlastar og dette vil tvillaust vere ei belastning både for dei og for det norske helsevesenet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Høyesterett har i de senere år avsagt flere dommer som gjelder spørsmålet om ulike tjenesteytere i kommunene er å anse som arbeidstakere eller ikke. Resultatet av Høyesteretts dommer er at enkelte tjenesteytere i kommunene som tidligere var engasjert som selvstendig oppdragstakere, nå normalt må anses for å være arbeidstakere. Konsekvensen av at man er arbeidstaker er at den arbeidsrettslige lovgivningen gjelder, for eksempel regler om arbeidstid, ferie og stillingsvern. Jeg har fått flere signaler om at denne rettstilstanden byr på utfordringer for kommunene mht. å organisere et forsvarlig og godt tjenestetilbud for sine brukere.

Som jeg også har svart representantene Bjørdal og de Ruiter, mener jeg at det er grunn til å se nærmere på dette. På den ene siden er det viktig at kommunene har et rammeverk som sørger for at de kan levere et forsvarlig og godt tjenestetilbud til sine brukere. Samtidig må det tas høyde for vernebehovene for dem som utfører arbeidet. Norge er også bundet av blant annet arbeidstidsdirektivet. Det vil således være nødvendig å utrede flere spørsmål før regelendringer kan foreslås. Jeg har derfor satt i gang et arbeid hvor det vurderes ulike løsninger, og hvor målsettingen er å få en balansert løsning som ivaretar kommunenes behov for å organisere et forsvarlig og godt tjenestetilbud for sine brukere, og samtidig verner dem som utfører arbeidet på en god måte.

Arbeidet vil foregå i samråd med berørte departementer. Partene vil bli trukket inn i arbeidet, og jeg har allerede hatt et møte med KS om saken.