Skriftlig spørsmål fra Tone Merete Sønsterud (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:281 (2016-2017)
Innlevert: 22.11.2016
Sendt: 22.11.2016
Besvart: 28.11.2016 av kulturminister Linda C. Hofstad Helleland

Tone Merete Sønsterud (A)

Spørsmål

Tone Merete Sønsterud (A): Jeg viser til avisartikkel i Vårt land 16. nov 2016 (utdrag ligger vedlagt). Hva er statsrådens kommentar til reformasjonsjubileet og at det det ikke bevilges penger til dette?

Begrunnelse

I artikkelen står det blant annet:



Staten overlater feiringen til kirken



Historieprofessor mener det er «en skam at det ikke er bevilget penger til å markere reformasjonsjubileet» i Norge. Biskopenes leder synes det er «ubegripelig».

I 2017 er det 500 år siden Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen. Det ble starten på reformasjonen, som førte til omfattende endringer i kirke og samfunnsliv.

I våre naboland stiller statsledere, kongelige og andre samfunnstopper mannsterkt opp for å være med i makeringen av reformasjonsjubileet. Nå uttrykkes det frykt for at dette i Norge blir en indrekirkelig sak.

Det som startet med Luthers teser i 1517, kom etter hvert til å endre Europakartet. Det ble også avgjørende for utviklingen i Norge. Det er nesten ubegripelig at norske myndigheter ikke ser betydningen av å markere dette, sier biskop Helga Haugland Byfuglien. Hun er leder av hovedkomiteen for reformasjonsjubileet i Den norske kirke.

Jubileet kan i Norge bli et rent kirkelig og teologisk anliggende. Det blir for snevert, for reformasjonen er en av de mest dramatiske samfunns- og kulturforandringene som har skjedd i Europa, sier Olaf Aagedal, professor i kultur- og religionssosiologi og forsker ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Han får full støtte fra Steinar Imsen, professor emeritus ved Institutt for historiske studier ved NTNU: For det samfunnet Norge er i dag, er det knapt noen enkeltbegivenhet i vår moderne historie som har betydd mer enn reformasjonen. Dette jubileet er egentlig primært et statlig anliggende, for det var staten som gjennomførte og drev fram reformasjonen i Norge. Reformasjonen førte til at staten fikk all offentlig myndighet her i landet, understreker Imsen.

Han reagerer sterkt på at norske myndigheter ikke har bevilget penger til å markere reformasjonsjubileet: Det er en skam.

Olaf Aagedal peker på at reformasjons-jubileet blant annet i Danmark er definert også som et statlig anliggende. Der legges det opp til brede markeringer, ut ifra et ønske om å «skape forståelse for reformasjonens betydning for det danske samfunn, den danske kirke, dansk identitet og bevissthet».

Men i Norge foregår det ingen organisering eller engasjement på statlig nivå. Feiringen i Norge ser ut til å bli begrenset til et kirkelig jubileum preget av religiøse aktører, kirkesamfunn og teologiske miljøer, sier Aagedal.

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda C. Hofstad Helleland: Den tyske munken Martin Luther offentliggjorde 31. oktober 1517 sine berømte avlatsteser i Wittenberg, og dette regnes som starten på den lutherske reformasjonen. Reformasjonen ble først gjennomført 20 år senere i Norge. Reformasjonen i Danmark-Norge var en svært viktig begivenhet på mange plan. Den norske kirke har valgt å markere reformasjonen i 2017, sammen med lutherske kirker og flere andre kirkesamfunn over hele verden.

I 2013 ble det oppnevnt en hovedkomite for reformasjonsjubileet i Den norske kirke. Hovedkomiteen har vedtatt et profildokument for markeringen av jubileet, der det er slått fast at en primært ønsker en økumenisk og samtidsorientert markering. Jeg er kjent med at det er planlagt en rekke markeringer av reformasjonen i 2017 rundt om i landet, blant annet i tilknytning til Kirkemøtet i januar, under Luther-festdager i mars i Bergen (som har status som "Norges reformasjonsby") og med en gudstjeneste i Nidaros domkirke på selve jubileumsdagen 31. oktober. Den norske kirke og Norges kristne råd har gått sammen om et felles nettsted for reformasjonsmarkeringen, www.reformasjon2017.no.

Kulturdepartementet har primært sett det som en sak for Den norske kirke å tilrettelegge for markeringen av reformasjonsjubileet i 2017.

Den norske kirke er fullt ut finansiert av det offentlige, og kirken vil i 2017 få et betydelig tilskudd til sin virksomhet. I forslaget til statsbudsjett utgjør tilskuddet i alt 1,9 mrd. kroner. Jeg har på denne bakgrunnen ikke sett grunn til å foreslå særskilte, øremerkede midler for jubileumsfeiringen i 2017. For ordens skyld nevner jeg at det heller ikke har ligget inne midler til dette formålet i Den norske kirkes budsjettsøknad for 2017. Fra Den norske kirkes landsfond er det bevilget nærmere 200 000 kroner til konkrete tiltak knyttet til jubileet.

Jeg ser fram til markeringen av reformasjonsjubileet i 2017, og jeg allerede sagt ja til å delta under det nevnte arrangementet i tilknytning til Kirkemøtet i januar 2017.