Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:286 (2016-2017)
Innlevert: 23.11.2016
Sendt: 23.11.2016
Besvart: 06.12.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Den 23. juni i år fastslo Høyesterett at en avlaster i Ålesund kommune var å regne som ansatt og ikke som utøver av et oppdrag. Kommuner over hele landet synes nå å iverksette tiltak for å innordne seg lovverket. Situasjonen vil gi konsekvenser for 5888 barn med funksjonsnedsettelser som har privat avlastning.
Hva kan statsråden gjøre for å sikre tilbudet til barn med privat avlastning?

Begrunnelse

Høyesterettsdommen dreide seg om arbeidsrett. Aktørene på feltet er mektige arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner. Konsekvensen av vedtaket blir at kommunalt ansatte i 100 % stilling med avlasteroppdrag i tillegg må frasi seg oppdraget. En kan ikke inneha høyere stillingsprosent i samme kommune. Barna som står i fare for å rammes har verken sterke organisasjoner, advokater eller streikerett, ikke kan de gå til lockout heller. Konsekvensene rammer flere tusen barn ved at de risikerer å miste sine avlastere.

Torbjørn Espelien (Frp), som leder utvalget for bistand og omsorg i Bærum kommune, sa til avisen Budstikka den 19. november at «hvis det står mellom å bryte Arbeidsmiljøloven eller Helse- og omsorgstjenesteloven, er jeg ikke i tvil: Helse skal gå foran». Det fremstår som uholdbart å sette våre kommunale folkevalgte i en situasjon hvor de må velge hvilket lovverk de må bryte.

Grunnlovens § 104 gir barn rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem elv og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er kjent med den såkalte Avlasterdommen som i sommer ble avsagt av Høyesterett. Dette er en dom på arbeidsrettens område hvor Høyesterett gir en nærmere forståelse av arbeidsmiljølovens begrep "arbeidstaker".

Jeg vil først understreke at dommen ikke har direkte betydning for forståelsen av helse- og omsorgstjenesteloven. Fortsatt har kommunene plikt til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, og dette innbefatter tjenestene støttekontakt og avlastning. Tjenestene som tilbys skal fortsatt være av forsvarlig og adekvat karakter, og tilbys etter en individuell vurdering av tjenestemottakerens behov og ønsker.

Jeg vil for øvrig vise til ASD-ministerens svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representantene Bjørdal, de Ruiter og Rotevatn her i Stortinget. Hun pekte på at det er grunn til å se nærmere på den arbeidsrettslige siden av saken. Hun la vekt på at det på den ene siden er viktig at kommunene har et rammeverk som sørger for at de kan levere et forsvarlig og godt tjenestetilbud til sine brukere. Samtidig må det tas høyde for vernebehovene for dem som utfører arbeidet. Norge er også bundet av blant annet arbeidstidsdirektivet. Det vil således være nødvendig å utrede flere spørsmål før regelendringer kan foreslås. Arbeids- og sosialministeren har derfor i dialog med partene og andre departementer satt i gang et arbeid hvor det vurderes ulike løsninger, og hvor målsettingen er å få en balansert løsning som ivaretar kommunenes behov for å organisere et forsvarlig og godt tjenestetilbud for sine brukere, og samtidig verner dem som utfører arbeidet på en god måte.