Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:314 (2016-2017)
Innlevert: 28.11.2016
Sendt: 29.11.2016
Besvart: 06.12.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Den 15. november 2016 sa statsråden følgende i Stortingets om alderstesting av asylsøkere: "Der det er tvil om alderen, vil tvilen alltid komme disse til gode, slik at de da vil bli kategorisert som under 18 år." Denne påstanden må dokumenteres med fakta fra saksbehandlingen de siste 3 år.
Kan statsråden bes om å gi nødvendig og verifiserbar dokumentasjon på at påstanden om at "alderstestene alltid kommer asylsøker til gode", er korrekt?

Begrunnelse

Påstanden gitt i Stortinget om "der det er tvil om alderen, vil tvilen alltid komme disse til gode, slik at de da vil bli kategorisert som under 18 år," må dokumenteres. Det gjelder antallet saker der medisinsk aldersvurdering er benyttet, antall og andel der fastsatt alder er over og under 18 år, og resultatet av aldersundersøkelse i disse sakene, antall og andel der alder ble fastsatt til lavest antatte alder og høyest antatt alder, og hvor mange saker hvor den medisinske testen var eneste eksterne grunnlag for fastsatt alder.

Statsråden sa også:



«Medisinske aldersundersøkelser er et viktig verktøy for utlendingsforvaltningen der det er tvil om alder. Imidlertid finnes det ingen metode for aldersfastsetting som gir helt sikre svar. Aldersundersøkelsen er en del av en helhetsvurdering, hvor andre moment også inngår. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt før man fastsetter alder til over 18 år.»



I media har det blitt skrevet om flere saker hvor unge har hatt flere uttalelser fra fagpersoner om at vedkommende er mindreårig, men hvor UDI tilsynelatende kun har lagt vekt på den medisinske undersøkelsen. Norsk Barnelegeforening oppfordrer norske leger til ikke å gjennomføre slike tester fordi de er så usikre.

I oppslag i VG den 25. november 2016 har barnevernet overtatt omsorgen av en ung afghaner fordi UDI vurderte han som voksen og plasserte han på et voksenmottak: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/afghanistan/lege-slo-alarm-barnevernet-tok-fra-udi-omsorgen-for-ungdom/a/23842138/

Sist ute er denne saken som ble omtalt i VG den 27. november 2016 hvor verge, advokat, tilsynslege, mottaksansatte, barnefaglig ansvarlig, barnepsykiater, psykolog ved BUP og en overlege har vurdert han som mindreårig, men hvor den medisinske undersøkelsen har fastslått at han er over 25: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/asyl-debatten/udi-lege-asylsoekeren-er-over-25-aar-barnelege-han-er-aapenbart-mindreaarig/a/23838096/

Det er derfor nødvendig at statsråden belegger påstanden sin i Stortinget med dokumentasjon på at utlendingsmyndighetene faktisk lar tvilen alltid komme asylsøker til gode, slik statsråden informerte Stortinget om.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Innledningsvis vil jeg vise til min uttalelse i Stortinget 15. november 2016, og som også fremgår av spørsmålet fra Karin Andersen; «Der det er tvil om alderen, vil tvilen alltid komme disse til gode.»

Min uttalelse baserer seg både på informasjon som er gitt fra UDI og på UDIs egne retningslinjer for saksbehandlingen i rundskriv PN 2012-011. Retningslinjene fastsetter blant annet i pkt. 3.2.3 at «Tvil om alder skal komme søkeren til gode.».

Dette bekreftes også av tilgjengelig statistikk.

Den sist oppdaterte statistikken fra UDI viser følgende vedtaksresultat for årene 2014, 2015 og 2016 (per oktober) i saker hvor det i henhold til de medisinske aldersundersøkelsene er 50/50 sannsynlighet for at søkeren er over 18 år: Henholdsvis 94 prosent (2014), 87 prosent (2015) og 88 prosent (per oktober 2016) av søkerne i denne kategorien ble etter en totalvurdering ansett å være under 18 år.

I kategorien hvor det ut fra aldersundersøkelsene ble ansett 70 prosent sannsynlig at søkeren var over 18 år, og bare 30 prosent sannsynlig at vedkommende var mindreårige, ble i samme periode henholdsvis 79 prosent (2014), 53 prosent (2015) og 50 prosent (per oktober 2016), ansett å være under 18 år etter en totalvurdering.

I sakene hvor søkeren er ansett å være over 18 år sier ikke statistikken om dette beror på en oppjustering av alderen etter aldersundersøkelse, eller om søkeren på grunn av tiden som har gått har fylt 18 år på vedtakstidspunktet. Lengre saksbehandlingstid i 2015 og 2016 enn i 2014 har medført at flere har fylt 18 år før vedtak fattes.

Den senest oppdaterte statistikken vi har hvor man har brutt ned tallene slik at det er mulig å se hvor mange som opplyste å være mindreårig ved søknad, men hvor alderen ble oppjustert av UDI uten å skyldes at søkeren er blitt over 18 år før vedtak, gjelder bare 2015. Det fremgår at i saker hvor det var 70 prosent sannsynlig søkeren var over 18 år, var det kun i 14 prosent av sakene at UDI etter en helhetsvurdering kom til at søkeren var over 18 år på søknadstidspunktet.

Vurdering og fastsettelse av alder vil aldri kun være basert på den medisinske aldersvurderingen. I de tilfeller der det er gjennomført medisinske aldersundersøkelser, skal UDI ta utgangspunkt i den medisinske aldersvurderingen (sammenstillingen av undersøkelsene) og vurdere denne opp mot øvrige opplysninger i saken som belyser alder.

Når det gjelder de medieoppslag om enkeltsaker som representanten Karin Andersen refererer til, viser jeg til at jeg ikke kommenterer enkeltsaker.

Generelt vil jeg imidlertid påpeke at vurdering og fastsettelse av alder gjøres i en helhetsvurdering hvor den medisinske undersøkelsen sammen med andre opplysninger danner en helhet.