Skriftlig spørsmål fra Tone Merete Sønsterud (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:322 (2016-2017)
Innlevert: 30.11.2016
Sendt: 30.11.2016
Besvart: 05.12.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Tone Merete Sønsterud (A)

Spørsmål

Tone Merete Sønsterud (A): Jeg viser til en bekymring jeg har mottatt fra Fellesorganisasjonen (FO) om et økende problem med netthets på sosial medier for ansatte i helse- og sosialsektoren, og hvordan vil statsråden følge opp dette?

Begrunnelse

Ansatte i helse – og sosialsektoren utsettes i økende grad for alvorlig hets på sosiale medier. Dette medfører en stor påkjenning for den enkelte og familien. Fellesorganisasjonen (FO) viser til at mange barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere opplever sjikane og hets på sosiale medier, og problemet er økende.

En slik hets er svært krenkende. Ikke minst er den nærmest umulig å beskytte seg mot. Hetsen kan fremstå som trusler av direkte karakter eller mer indirekte form. Eksempelvis kan det bli lagt ut bilde av den ansatte, adresse og informasjon om familiemedlemmer. Aller verst er konkrete trusler om at den ansattes barn skal bli utsatt for «noe» eller andre mer vage hentydninger. Det er åpenbart at dette kan føre til helsemessige påkjenninger og høyt stressnivå for den ansatte. Sykefravær er dermed en sannsynlig konsekvens, noe som er negativt for den enkelte arbeidstaker, arbeidsgiver og ikke minst mottakere av viktige tjenester.

Eksisterende bestemmelser i arbeidsmiljøloven definerer klart arbeidsgivers ansvar for sine arbeidstakere, men loven er ikke oppdatert knyttet til netthetsproblematikken.

Loven regulerer vold og trusler uttrykkelig i arbeidsmiljøloven § 4-3(4), som slår fast at arbeidstaker, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger. Arbeidsgiver er pålagt å kartlegge farer og problemer i arbeidsmiljøet og kartlegge risiko for vold eller trusler, og således lage en plan for forebygging. Likevel mener FO at lovgivningen ikke er god nok. FO opplyser at det nå et pågående arbeid om å utarbeide en egen forskrift om vold og trussel om vold, ikke minst for å konkretisere hvordan arbeidsgiver skal følge opp denne problematikken. FO mener det er viktig at forskriften også må inneholde noe konkret om hvordan hets og sjikane på nettet skal håndteres.

De peker bl.a. annet på viktigheten av at netthets følges opp av arbeidsgiver og den politiske ledelsen, og at det tilrettelegges for gode rutiner for avvikshåndtering. Oppfølgingen skal ikke være den enkelte arbeidstakers ansvar, og de hendelser som arbeidstaker eller arbeidsgiver oppfattes som alvorlige må anmeldes av arbeidsgiver. FO mener det er viktig at forskriften også må inneholde noe konkret om hvordan hets og sjikane på nettet skal håndteres.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I bakgrunnen for spørsmålet, viser stortingsrepresentanten til at det pågår et arbeid med å utarbeide en forskrift om vold og trussel om vold, og at Fellesorganisasjonen mener forskriften bør inneholde noe konkret om hvordan hets og sjikane på nettet skal håndteres. Jeg kan i den forbindelse opplyse at det nevnte forskriftsarbeidet er gjennomført og fastsatt, og at de nye bestemmelsene trer i kraft 1. januar 2017.

Da de nye bestemmelsene ble utarbeidet, ble det vurdert om netthets o.l. burde omtales spesifikt. Etter råd fra Arbeidstilsynet, ble imidlertid konklusjonen at forskriftene ikke skulle fremheve noen enkelttyper av volds- eller trusselsituasjoner, for å unngå at enkelte situasjoner fremstår som viktigere enn andre. I denne sammenheng vil jeg nevne at Arbeidstilsynet siden 2009 har hatt en egen veileder om «Vold og trusler på arbeidsplassen». I forbindelse med at de nye forskriftsbestemmelsene om vold og trusler nå trer i kraft, revideres denne veilederen. Jeg har fått opplyst at den vil få navnet «Vold og trusler i forbindelse med arbeidet», nettopp for å signalisere at arbeidsrelaterte vold- og trusselhendelser også kan oppstå utenfor arbeidssted og arbeidssituasjon, for eksempel via sosiale medier.

Ettersom netthets typisk forekommer utenfor arbeidsstedet, kan det være vanskelig for arbeidsgiver å iverksette effektive tiltak mot slik aktivitet. Der dette er en aktuell problemstilling, må imidlertid arbeidsgiver og arbeidstaker, i samarbeid med vernetjenesten, jobbe med problematikken for å forsøke å finne frem til gode tiltak. Aktuelle grep som Arbeidstilsynet peker på, kan være å unngå å synliggjøre ansattes navn på personlige skilt og/eller bruk av hemmelig telefonnummer. Som også stortingsrepresentanten viser til, vil dessuten trusler fremsatt på internett kunne være straffbart, slik at også politianmeldelse vil kunne være et aktuelt virkemiddel.

Jeg vil også vise til at regjeringen 21. november i år la frem en egen strategi mot hatefulle ytringer. Et av tiltakene i strategien er en informasjonskampanje rettet mot arbeidsgivere om forebygging og oppfølging av hatefulle ytringer og trakassering på arbeidsplassen. Dette arbeidet ledes av Barne- og likestillingsdepartementet.